Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i byutvikling : hvordan motvirker man sosiale helseforskjeller?

Abstract

Bakgrunn: Rammene for det norske folkehelsearbeidet er at det skal være systematisk og kunnskapsbasert. De definerte mål er økt levealder, gode livsår og helse for alle. Sosial helsedeterminantperspektivet (SHD perspektivet) er tungt integrert i den norske folkehelsemodellen, og det synes å være bred faglig og politisk enighet om at ulikhet i helse er en konsekvens av sosial ulikhet. Det er et uttalt mål at denne ulikheten skal utjevnes. Kommunene er gitt en sentral posisjon i dette arbeidet. Bedret folkehelse herunder også utjevning av sosial ulikhet, skal realiseres en lokal romlig kontekst. Det er her ideen om det kunnskapsbaserte folkehelsearbeid skal omsettes til praksis. Formålet: I denne studien er intensjonen å forstå hvordan meningsdannelsen i forhold til folkehelse som politikk og vitenfelt utvikles lokalt. Hvordan oversettes folkehelselovens krav og de nasjonale målene satt, i en kommunes arbeid? Studien søker å forstå sammenhengen mellom det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet og sosial utjevning som mål. Sosiale faktorer er i en lokal sammenheng ikke teoretiske størrelser, men konkreter; ulikhet lever i rom der mennesker lever og innbyrdes omgås. Den lokal fortolkning av både krav og sosiale sammenhenger som muliggjør ulikhet er derfor av interesse, fordi det gir innblikk i prosessen med å operasjonalisere målet om å motvirke sosiale helseforskjeller. Sentralt er da å avdekke hvilke diskurser som får gjennomslag, og hva implikasjonene er i en lokal kontekst, i byplanlegging og byutviklingen. Et byrom som analyseenhet gir i tillegg til innsikt i diskursutviklingen, anledning til å undersøke hvilke praksiser, systematiske virkemidler og tiltak som utvikles. Metode: Denne studien er en casestudie, der et levekårsløft, strukturert i henhold til Husbankens program for områdeløft, er satt under lupen. Kvalitativ analyse av levekårsundersøkelser har fungert som et empirisk grunnlag sammen med intervju og dokumentanalyse. Teoriperspektiver knyttet til byer/urbanisme og makt/kunnskap/rom inngår i en analysekjede slik at de sammen med informantenes tolkning, og min egen fortolkning som forsker, utgjør dette forskningsarbeidets optiske linse. Hovedfunn: Folkehelse er et felt under utvikling. Studien viser at folkehelse som diskurs har stort gjennomslag lokalt. Helse i alt gjennomsyrer planstrategien. Det fremgår at det lokalt er stor tiltro til kunnskap som nøkkel i arbeidet, men samtidig er det betydelig usikkerhet rundt levekårsindikatorene og hva de egentlig viser. Det pågår et arbeid med å utvikle kunnskap av mer kvalitativ art om livskvalitet. Lovens krav om å utjevne sosiale ulikhet er tuftet på en ide om lik og rettferdig fordeling i forståelsen, like muligheter. Funn i denne studien indikerer at man i den lokale praksis har oversatt rettferdig fordeling til geografisk fordeling av levekårsproblematikk. Praksisen er særlig basert på forståelsen av sammenheng mellom bolig og sosial ulikhet. Boligforbedring og omdømmebygging inngår som kjerneelementer i tiltak med å forbedre og utjevne levekårene lokalt. Det siste funn i denne studien er at den antyder at man lokalt, i administrasjonen har erkjent, at det kunnskapsbaserte arbeidet er så komplekst at et langsiktig dannelsesarbeid er nødvendig og derfor er et sentralt styringsgrep i å endre faktorer som påvirker folkehelsen og utjevner sosiale helseforskjeller. Studien tyder på at rettferdig fordeling av helse oversettes til geografisk fordeling lokalt og at dannelsesarbeid er sentrale grep i å endre de sosiale faktorene bak ulikhet i helse. Disse indisiene skriver seg fra en kommunes arbeid med et pågående områdeløft. Det er ikke mulig å fastslå at sammenhengen er slik, ei heller om disse vil være gyldig i andre norske kommuner. Men det bør kunne være et godt utgangspunkt for videre forskningsarbeid.

The framework for public health work in Norway is to be systematic and knowledge-based. The defined goals are increased life expectancy, good life and health for all. The social health determinants perspective (SHD perspective) is heavily integrated into the Norwegian public health model, and there seems to be broad academic and political agreement, that inequality in health is a consequence of social inequality. It is a stated goal that this inequality should be leveled out. The municipalities have been given a central position in this work. Improved public health including equalization of social inequality must be realized in a local spatial context. This is where the idea of knowledge-based public health work is being translated into practice. Objective: In this study, the intention is to understand how the perception of public health as political field and knowledgebases, is developed locally. How is the Public Health Act translated and the national goals put in to action in the work of a municipality? The study seeks to understand the connection between knowledge-based public health work and social equalization as a goal. Social factors are in a local context not theoretical sizes, but concretes; Inequality lives in locations where people live and interact. The local interpretation of both the requirements of the Law and social contexts that enables inequality is therefore of interest because it provides insight to the process of operationalizing the goal of counteracting social health differences. The key issue is then to reveal the discourses that get through and what the implications are in a local context, urban planning and urban development. An urban space as an analysis unit provides, in addition to insight into discourse development, an opportunity to investigate what practices, systematic measures and measures that are developed. Method: This study is a case study, under which a so called “living condition lift”, structured according to the Norwegian State Housing Bank's “Urban renewal” program, is examined. Qualitative analysis of living conditions surveys has acted as an empirical basis in conjunction with interviews and document analysis. Theory perspectives related to cities / urbanism and power / knowledge / space are part of an analysis chain so that they together with the informants' interpretation, and my own interpretation as a researcher, constitute the optical lens of this research work. Main findings: Public health is a field under development. The study of this case shows that public health as a discourse has a major impact locally. Health in all permeates the plan strategy. It is apparent that there is a strong trust locally in knowledge as a key in the ongoing work. At the same time there is considerable uncertainty about the living conditions indicators and what they show. Therefore, there is a work, to develop knowledge of a more qualitative nature about quality of life, in process. The requirement to level social inequality is based on an idea of equal and fair distribution in understanding, equal opportunities. Findings in this study indicates that local practice has translated fair distribution into geographical distribution of living conditions problems. Practice is based on the understanding of the relationship between housing and social inequality. Housing improvement and city-district branding are included as core elements in measures to improve and level the living conditions locally. Finally, this study indicates, that in the municipality administration, it has been acknowledged that the goals set for the knowledge-based work, are so complex that long-term formation is needed, and this is a key management effort, in altering social factors that affect public health and smooth social inequalities. This study’s suggestions that fair distribution of health is translated into geographical distribution and that formation are key steps in changing the social factors behind inequality in health, arise from a municipality's work with an ongoing area lift. It is not possible from this work to establish the coherence nor whether it is valid in other Norwegian municipalities. But it should be a good starting point for further research work.