Effekt av AH1 på dødfødsler og tidlig utrangering av kalv hos NRF

Abstract

Genet AH1 ble oppdaget i 2014 på Canadisk Ayrshire og studien viste at dersom begge foreldre er bærere av AH1 kan det medføre dødfødsel. Formålet med denne studien var å undersøke om AH1 har negativ effekt på kalvingsegenskapene dødfødsel, kalvingsvansker, kalvestørrelse og drektighetslengde i NRF. I tillegg ønsket vi å undersøke om AH1 kunne ha effekt på tidlig utrangering av kalv. Data fra 2,7 millioner NRF kalver ble brukt for å undersøke sammenhengen mellom AH1 status og frekvensen av dødfødsler, kalvingsvansker, kalvestørrelse og drektighetslengde fra 1978 og frem til 2017. 380 NRF seminokser fra Geno ble testet for AH1. 33 av de 380 seminoksene viste seg å være bærer av AH1. Videre ble det gjennomført en test for å predikere AH1-status på 32 557 genotypede dyr. Dette resulterte i et datasett som inneholdt informasjon om alle de genotypede dyrene, hvorav 51 var okser med stamboknummer som hadde AH1 bærerstatus. Ved å se på AH1 status til far og morfar til kalv ble kalvingsegenskapene dødfødsel, kalvingsvansker, kalvestørrelse og drektighetslengde sammenlignet for ulike grupper av dyr med ulik sannsynlighet for å være bærere. På den måten var det mulig å se om AH1 hadde en effekt på kalvingsegenskapene. Et datasett som inneholdt informasjon om innmeldings- og utmeldingsdato og årsak ble brukt for å undersøke om det var noen sammenheng mellom oksens AH1 status og tidlig utrangering av kalv. Tidlig utrangering er definert som utrangert fra besetningen før fylte ett år med utrangeringsårsak krepert/solgt til slakt/nødslakt/annen dødsårsak, og ikke solgt til liv.

Studien viste en Det ble funnet negativ effekt på frekvens av dødfødsel og kalvingsvansker for dyr som var bærere av AH1. Gruppen som hadde far og morfar som var bærer av AH1 hadde 2 % poeng høyere frekvens av dødfødsler og litt over 1 % poeng høyere frekvens av kalvingsvansker enn gruppen som hadde far og morfar som ikke var bærere av AH1. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom tidlig utrangering og AH1 bærerstatus hos far eller morfar.

The gene AH1 was discovered in 2014. The gene was found to result in an increased incidence of stillborn calves if both parents carried the gene. The purpose of this study was to investigate whether AH1 had any negative effects on incidence and trends of calving ease, size of the calf, stillborn calves and length of pregnancy. Furthermore, the study aimed to discern whether AH1 could affect early culling of the calf. Data from approximately 2,7 million calves of the breed NRF were used to examine the context between AH1 and frequency of stillborn calves, calving ease, size of the calf and length of pregnancy per year from 1978 to 2017. 380 NRF sires from Geno were tested for AH1. 33 of the 380 sires were proved carriers of AH1. Furthermore, a test was conducted to predict the AH1 status of 32 557 genotyped animals. This resulted in a dataset containing information about all the genotyped animals, 51 A.I. bulls were carriers of AH1. By examining the AH1 status of father and grandfather (the cow’s father) to the calf, comparisons could be drawn about the traits of those calves that were carriers and those that were not. In this way, it was possible to observe whether AH1 had a negative impact on calving traits. A dataset containing information about the date of registration, withdrawal date and withdrawal reason was used to investigate whether there was any correlation between the AH1 status and early culling. Early culling means that the calf died for some reason (sudden death/slaughter/sickness/etc.) before it got one year old.

It was found a negative impact on stillborn and calving ease for animals carrying AH1. The group that had a father and a grandfather (the cow’s father) carrying AH1 had 2 % points higher frequency of stillborn calves and more than 1 % point higher frequency of calving ease than the group that had a father and a grandfather that were not carrying AH1. There was no correlation between early culling and AH1 carrier status.