Regionale aktsomhetskart for steinsprang : konstruksjon av beregningsmetodikk for mer inklusive aktsomhetskart, ved bruk av alfa-beta-modellen og terrengmodeller

Abstract

For befolkningen i Norge er steinsprang en høyst aktuell skredhendelse som kan forekomme daglig og føre til store skader på eiendom og helse. Norges vassdrags- og energidirektorat har per dags dato publisert regionale aktsomhetskart over hvor denne typen skred kan forekomme. De publiserte kartene er derimot grove i oppløsning og inkluderer ikke mindre skråninger hvor steinsprang kan starte. Med dette eksisterer det et behov for å inkludere flere steinsprang for å heve fullstendigheten til aktsomhetskartene. Denne oppgaven vil forsøke å svare på hvordan man kan konstruere en beregningsmetode for mer inklusive aktsomhetskart. For konstruksjon av beregningsmetodikken er alfa-beta-modellen, og andre referanseprosjekter benyttet som utgangspunkt for beregning. Terrengmodeller med oppløsning ned til rundt en meter er valgt for å utforske hvordan oppdagelsen av rasområder utvikler seg ved forskjellig oppløsninger på terrengmodellen. Aktsomhetskart produsert av konstruert beregningsmetodikk ble produsert med en oppløsning på fem meter, og viste seg å være mer inklusive enn aktsomhetskart produsert med grovere oppløsning. Disse aktsomhetskartene ble også produsert innen akseptabel tidsbruk, og viser potensiale til å kunne brukes til beregning av aktsomhet over store områder. På den andre siden viste beregning av aktsomhetskart med oppløsning over fem meter å ta vesentlig lengre tid og ikke egnet for produksjon av regionale aktsomhetskart med konstruerte beregningsmetodikk. Nye potensielle skredområder funnet i terrengmodeller med høyere oppløsning enn fem meter er vurdert som vesentlige og bør også inkluderes i nye aktsomhetskart. Av denne årsaken bør oppgavens beregningsmetode forbedres, så alle vesentlige små skredområder for steinsprang blir inkludert, for å konstruere ytterligere inkluderende aktsomhetskart. Videre arbeid vil bestå i å redusere tidsbruken ved beregning av utløpsområdene for potensielle steinsprang, og finne ut forholdet mellom små viktige steinsprang og støy.

Inhabitants of Norway are, up to a daily basis, subject to the possibility of rockfall damaging their property, or worse, physical health. The Norwegian Water Resources and Energy Directorate are to this date accountable for the publicly available maps depicting where rockfall may occur. Even though useful, the maps remain coarse in nature, only describing relatively large rockfall areas. This thesis attempts the creation of a simple tool for constructing more inclusive regional susceptibility maps for rockfall. The tool is constructed based on the alfa-beta method and other attempts at creating similar tools. Terrain models with a spatial resolution of around one meter was also downloaded for use in the investigation of how new release-areas will become visible in terrain models with higher resolution. Susceptibility maps for rockfall, created from terrain models with a spatial resolution of five meters, was shown to be more inclusive than similar maps created form terrain models with lower spatial resolutions. The maps were also constructed in a relatively small amount of time, which makes the construction method seem viable for large areas. It was, however, discovered that calculation of susceptibility maps with higher resolution than five meters, using the constructed calculation method, would increase the calculation time drastically. The increase in time usage makes the calculation method developed in this thesis appear unsuited for regional calculations based on terrain-models with higher resolutions than five meters. New potential release areas are, unfortunately, found in these terrain models with higher spatial resolution, and should be included in the new susceptibility maps. The constructed calculation method is therefore deemed too time consuming to include all relevant rockfall susceptibility areas and should be improved to further the inclusion of possible rockfall areas. Future improvements will mainly consist of reducing time consumption during the evaluation of runout areas, as well as deducing the spatial relationship between small significant rockfalls and noise present in the terrain model.