Visualiseringer i regulerinsplan : en kritisk diskursanalyse av visualiseringenes betydning ved det private reguleringsplanforslaget Portalen i Lillestrøm

Abstract

The main objective of this thesis is to produce knowledge about visualizations and its significance in detailed zoning plans. This knowledge could be an important basis for specifying how visualizations can be used in the future. With a growing use of visualization in spatial planning it is interesting to understand how it affects the process. To understand this the thesis will examine the case Portalen in Lillestrøm and how visualizations have been used in the municipality process. The methodological approach for the analysis is a critical discourse analysis of Fairclough presented by Jorgensen in 2002. This model contains three elements where an event, in this analysis is visualizations, the element that encircles it is discourse practice, and the outermost element is social practice. Sheppard’s technique for evaluation of visual simulation from 1989 is used for the analyzes of visualizations. For the discourse practice the analyzes are based on Stuart Hall’s model of decoding/encoding. This model makes it possible to map out how the actors acess and understand information. Further the discourse practice is explained in the terms of Fiskaa’s model for communication in spatial planning processes. In the end the assignment is looking into the analyzes of social practice; how has the project changed based on the discourse with the visualizations. To gather information the assignment is based on eight interviews, review of 27 official documents from the municipality and 100 articles published in the local newspaper. The results imply that the actors have different frameworks of knowledge about the planning process as well as different infrastructures to produce visualizations and different relations to the production. This mismatch produces an imbalance between the actors that can lead to a power shift. The review of the process shows that the project changed, however the significance of the visualizations is not established. With more or different visualizations that better reflected the discourses earlier in the process, the project could have changed to a further degree. The findings can imply that there is an unused potential in visualization as a tool for spatial planning. This potential may be made available by clearer expectations and framework for the visualizations’ role in the planning process.

Hensikten med oppgaven er å skape kunnskap om visualiseringenes betydning i planprosess og dermed et grunnlag for å spesifisere hvordan de kan benyttes i framtiden. Visualiseringer blir vanligere og mer kompliserte ved detaljreguleringsplan de siste årene. I denne utviklingen er det interessant å se på hvordan visualiseringene påvirker en detaljreguleringsplanprosess. Ved hjelp av et referanseprosjekt, Portalen i Lillestrøm, går oppgaven i dybden på hvordan visualiseringene har vært tilstede gjennom den kommunale prosessen. Det metodiske rammeverket for analysen er en kritisk diskursanalyse av Fairclough presenter av Jørgensen (2002). Metoden består av en modell med en hendelse i sentrum, som i analysen er visualiseringer, utenfor er diskurspraksis, og deretter sosial praksis. For å skape en metodisk tilnærming til hver enkel av disse delene er de benyttet andre teoretikere. For analysen av visualiseringer benytter oppgaven Sheppard, en evalueringsteknikk for planvisualiseringer fra 1989. Gjennomgangen av diskurspraksis blir gjennomført med Stuart Hall sin modell for koding/dekoding. Denne modellen gir muligheten til å gå i dybden på aktørene og hvordan informasjon forflytter seg og oppfattes. Dette benyttes for å forklare hvordan kommunikasjonen faktisk foregår i lys av Fiskaa sin modell for kommunikasjon i planprosesser. Til slutt benyttes dette for å si hvordan den sosiale praksisen har endret seg. Altså hvordan diskursene er presentert gjennom lokale debatter med visualiseringer og hvordan dette kan ha påvirket prosjektet. Informasjonen til å gjennomføre analysene er innhentet ved hjelp av 8 intervjuer, gjennomgang av sakspapirene og medieoppslag. Resultatene viser at det var ulikt hvilken kunnskap aktørene hadde til prosessen samtidig som infrastrukturene til å produsere visualiseringer var ulik og relasjonen til produksjon av visualiseringene var forskjellig. Ujevnhetene skaper en skjevhet i selve prosessen, som kan føre til en maktforskyvning. Uavhengig av dette har det blitt endringer av prosjektet, men det er ikke sikkert at disse er på bakgrunn av visualiseringene. Det er heller slik at det har oppstått debatter i ettertid som kunne endret prosjektet hvis de var visualisert. Funnene fra oppgaven tyder på at det er et ubrukt potensial i visualiseringer som planverktøy. Dette potensiale kan kanskje utløses hvis man skaper tydeligere forventinger og rammer til visualiseringenes rolle i prosessen.