Trondheimsregionens utgangspunkt for oppnåelse av nullvekstmålet : en kvalitativ studie av kommuneplanenes arealdeler

Abstract

En ambisiøs politisk målsetting om at persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange er videreført i den nyeste versjonen av Nasjonal transportplan 2018-2029. Målsettingen er også kjent som «nullvekstmålet», og er en av de utløsende årsakene til at det nå forhandles om byvekstavtaler i de største byene i Norge. Byvekstavtalene blir ansett som verktøyet for å oppnå nullvekstmålet, og er et forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommunen og kommunene.

Trondheim skal på nåværende tidspunkt starte forhandlingene om en byvekstavtale i forbindelse med revideringen av nåværende bymiljøavtale. For å oppnå målet om nullvekst er de avhengig av å inkludere omegnskommunene i avtalen. Generert biltrafikk er et problem som oppstår og forsterkes på tvers av administrative grenser, og det er nødvendig å se regionen som en helhet for å håndtere dette problemet.

Det er gjennomført en studie av fem av kommunene i Trondheimsregionen, der det gjøres en kvalitativ, faglig vurdering av kommunenes bidrag til oppnåelse av nullvekstmålet. Kommuneplanenes arealdeler er vurdert opp mot det forskningen peker på som sentrale kriterier for måloppnåelsen. Min vurdering er at kommunene ikke i tilstrekkelig grad bidrar til oppnåelse av et så ambisiøst mål som nullvekst i persontransporten, og at det er behov for en utvidet planmyndighet på regionalt nivå for å håndtere miljøproblemer av en slik karakter. Byvekstavtalene kan være en god måte å samordne ambisjoner og interesser på, slik at forståelsen av nullvekstmålet som et felles mål forsterkes - og oppnås.

An ambitious political goal known as the «zero-growth target» states that all growth in traffic (concerning passenger transport by car) in urban areas, are to be handled by other means of transportation, such as public transport, cycling and walking. This ambition was continued in the latest version of the National Transport Plan 2018-2029 and is one of the triggering reasons for the current negotiations about urban growth agreements in the largest cities of Norway. Theses agreements are considered to be the tool for achieving the "zero-growth target", and is a binding collaboration between the state, county municipality and municipalities. Trondheim are about to begin negotiations on an urban growth agreement in connection with the revision of the current urban environment agreement. In order to achieve the goal of zero growth, they are dependent on including the neighbouring municipalities in the agreement. Generated traffic is a problem that occurs and is reinforced across administrative boundaries and it is therefore necessary to see the region as a whole to handle this problem. A study of five of the municipalities in the Trondheim region has been conducted, where a qualitative, academic assessment of the municipalities' contribution to achieving the zero- growth goal is being made. The municipal land use plans are examined and assessed based on key criterias for achieving the goal according to reseach. My conclusion is that the municipalities do not contribute sufficiently to such an ambitious goal as zero growth in passenger transport and that there is a need for an expanded regional authority at a higher level to handle environmental problems of such a nature. An urban growth agreement can be a good way of coordinating ambitions and interests, so that the understanding of the zero- growth goal as a common goal is amplified - and achieved.