Visuell bymorfologi : gaten som formidler av landskapsopplevelser

Abstract

Gatene i Oslo formidler en visuell kommunikasjon mellom byens arkitektoniske landemerker og landskapets naturgitte forutsetninger. For å utforske denne dialogen er oppgaven bygget opp på en landskapsarkitekts praktiske fremgangsmåte gjennom modellstudier for å vise bredden av virkemidler i gatearkitektur stedstilpasset i landskapet. Gjennom det metodiske rammeverket research-by-design utforsker oppgaven de visuelle nettverkene i byen. Dialogen mellom by- og naturlandskapet utforskes gjennom bruk av landskapsanalyser, en spørreundersøkelse og modellstudier. Ved å samle inn data gjennom landskapsanalysen, befaringer og spørreundersøkelsen tolkes dataene gjennom validering av egne observasjoner og gjennom modellstudiene. Resultatene fra metoden gir grunnlaget for å angi noen prinsipper for gatearkitektur og deres konstruerende elementer. Disse prinsippene presenteres sammen med noen forslag til hvordan de kan anvendes i planer. Deretter benyttes de i prosjekteksempelet. Det strekker seg fra Akershuskaia i sør langs Møllergata, Uelandsgate og Tåsenveien opp til marka. Området for prosjekteksempelet representerer en modell på Oslo-landskapet - med forbindelsen mellom fjorden og naturlandskapet på langs, og visuelle forbindelser til byen på tvers.

The streets of Oslo provide an intermedia for the visual communication between the city's architectural landmarks and the landscape's natural conditions. To explore this dialogue, the thesis is based on a landscape architect's practical approach through model studies to show the width of street architecture adapted to the landscape.