Hva er gjeldende rett i et kollisjonstilfelle mellom negative servitutter og reguleringsplaner?

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler problemstillingen knyttet til motstridene reguleringsplaner og negative servitutter. Temaet i oppgaven har vært en utfordring i lengre tid og har vært behandlet i Høyesterett en rekke ganger. Ettersom det ikke finnes en lovhjemmel som gir et entydig svar på problemstillingen, har rettsapparatet måttet foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Flere saker som rettsapparatet har behandlet om temaet har startet med begjæring om midlertidig forføyning. Rettighetshaver har i disse tilfellene lagt ned påstand om at (1) all byggeaktivitet opphører til servituttens gyldighet er klarert og (2) hvis servitutten er gyldig må oppført konstruksjon rives som følge av brudd på servitutten. En av underproblemstillingene har vært knyttet til rekkevidden av midlertidig forføyning og riving som et alternativ. Det fremgår av forarbeidene i tvisteloven at riving kan tillates. Hjemmelen er likevel strengt regulert.

Retten har måttet tolke stiftelsesgrunnlaget og innholdet i servitutten for å avgjøre om servitutten er falt bort. Flere av heftelsene har restriksjoner om forbud mot annen bebyggelse enn villamessig. Oppgaven har videre som underproblemstilling å redegjøre for rekkevidden av begrepet villamessig i juridisk forstand. Av rettspraksis fremkommer det at begrepet villamessig må vurderes konkret med tanke på tid, strøkets karakter og naboenes reelle interesse.

Det finnes ingen bestemmelser som vedtar at en reguleringsplan skal få forrang eller motsatt. Hva som får forrang av en negativ servitutt og en reguleringsplan må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det er fastslått av Høyesterett at servituttens alder vil være av betydning i vurderingen av om servitutten er bortfalt. Det kan videre legges til grunn at tiltakshaver må oppfylle både vilkårene i reguleringsplanen og servitutteten når dette er forenlig.

This master thesis addresses the issue of conflicting zonings and negative easements. This theme has been a challenging topic for a long time, and has been up in the Supreme Court a number of times. Since there is no law that provides a clear answer to the problem, the judiciaries have made a concrete assessment in each case.

Several issues the judiciaries have dealt with on the subject have begun with a temporary suspension request. In these cases, the petitioner has claimed that all construction activity ceases until the easements validity is clearyfied and if the easement is valid, listed construction must be torn as a result of violation of the easement. One of the subproblems has been linked to the range of temporary displacement and demolition as an alternative. It appears from legislative history in The Dispute Act that demolition can be allowed. The authorization to demolition is strictly regulated.

In an assessment of the validity of the easement, the court has had to interpret the foundation and the contents of the encumbrance. Some of the encumbrance has restrictions against other settlements than villa looking. Furthermore, the thesis explains the term in a legal sense as a subproblem. According to jurisprudence, it is clear that the term villa looking must be assessed in terms of time, character of the coat and the neighbor’s real interest.

There are no provisions that assume that a zoning plan will take precedence or vice versa. What takes precedence over a negative easement and a zoning plan must be considered in each case. It has been determined by the Supreme Court that the easements age will be of importance in assessing whether it has expired. It can also be assumed that the developer must fulfill both the terms of the zoning plan and the easement when this is compatible.