Gården som en helsefremmende arena for ungdom : en kvalitativ studie av å delta på tilbudet Åpen gård ved Kampen Økologiske Barnebondegård

Abstract

Bakgrunn: Omfanget av selvrapporterte depressive symptomer hos ungdom har økt de siste 20 årene (Bakken, 2017), og ungdoms psykiske helse har blitt satt på dagsorden (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). Innen det helsefremmende arbeidet anses helse å være en ressurs som kreves for å kunne håndtere sin hverdag (WHO, 1986), og det er ønskelig å undersøke hva som styrker dette. Helse- og omsorgsdepartementet (2017) har etterspurt alternative helsefremmende arenaer for å møte utfordringene innen psykiske helse, og landbruket trekkes her frem.

Hensikt: Formålet med denne oppgaven var å undersøke på hvilken måte tilbudet Åpen gård, på Kampen Økologiske Barnebondegård, kan fremme helse hos ungdom.

Metode: I denne oppgaven ble det benyttet et kvalitativt design, med semistrukturerte intervju og deltakende observasjon som metode. Utvalget bestod av seks ungdommer i alderen 13-17 år og to ansatte på Åpen gård. Åtte intervjuer, samt feltnotater fra observasjon dannet datamaterialet. Dataene ble analysert med Malterud (2017) sin systematiske tekstkondensering. I tillegg til det overordnede helsefremmende perspektivet, er resultatene diskutert i lys av en aktivitetsvitenskapelig forståelse av hvordan aktiviteter som oppleves som meningsfulle kan fremme helse.

Resultater: Fire tema fremkom i analysen. Første tema var «et sted å være». Åpen gård ble betraktet som en møteplass og et fristed i hverdagen, der ungdommene fikk mulighet til å slappe av. Andre tema var «vokse med oppgavene». Her kom det frem at etter hvert som ungdommene ble eldre fikk de mer ansvar, jobbet mer selvstendig, og utviklet ansvarsfølelse overfor dyrene og det sosiale miljøet på gården. Ungdommene opparbeidet seg fysiske, motoriske og sosiale ferdigheter. Tredje tema var «gården som en sosial arena», som viste at fellesskapet og samholdet på gården var sterkt, og de sosiale relasjonene ble trukket frem som den viktigste delen av tilbudet. Siste tema var «natur og dyr i byen», der nærhet til natur og dyr i en urban setting ble trukket frem som betydningsfullt for ungdommene.

Konklusjon: På Åpen gård var det den sosiale og fysiske konteksten som gjorde at ungdommene opplevde tilbudet som meningsfullt. Det var via felles arbeidsoppgaver de fikk positive opplevelser. For ungdommene som opplever det meningsfullt å være på gården, kan Åpen gård betraktes som et helsefremmende tilbud.

Background: The prevalence of self-reported depressive symptoms among adolescents has increased in the previous 20 years (Bakken, 2017), which has led to more focus on adolescent mental health (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). In health promotion, health is regarded as an everyday resource, enabling people to cope with their environments (WHO, 1986), and an understanding of the factors contributing to good health is needed. To face the challenges related to mental issues, Helse- og omsorgsdepartementet (2017) have requested more health promoting interventions, where farming is considered an example.

Purpose: The aim of this study was to investigate in what way the program Åpen gård at the Oslo based farm «Kampen Økologiske Barnebondegård» can promote health among adolescents.

Method: This study has used a qualitative study design, including semi-structured interviews and participant observations. The study sample consisted of six adolescents aged 13-17 years, and two employees at Åpen gård. The data collection contained a total of eight interviews and field notes from the participant observations. Systematic text condensation was used as the analysis tool (Malterud, 2017). In addition to the health promoting perceptive, the results are discussed in an occupational understanding that activities that are perceived as meaningful can promote health.

Result: Four main themes emerged from the analysis. First theme was «a place to stay». Åpen gård was considered a social meeting place where the adolescents could relax. The second theme was «developing alongside the activities». As the adolescents grew older, they became more autonomous, and developed a sense of responsibility for the animals and the environment on the farm. The employees experienced that the adolescents gained important skills and developed in various ways. The third theme was «the farm as a social arena». The social ties were the most important factor, and the connection between the participants was strong. The last theme was «nature and animals in an urban setting», where being able to interact with the farm animals and nature in an urban environment was considered meaningful.

Conclusion: The social ties and the natural setting were important components when the adolescents described the program at Åpen gård as meaningful to them. Carrying out activities together led to positive experiences. Adolescents who experience staying at the farm as meaningful, Åpen gård can be considered as a health promoting arena.