Integrering av folkehelse i arealplanlegging og helsekonsekvensvurderinger som integreringsverktøy

Abstract

Bakgrunn: Tema for denne masteroppgaven er folkehelse i arealplanlegging. Folkehelse er løftet frem i plan- og bygningsloven som en av de overordnede oppgavene i planleggingen. Oppgaver og hensyn i planlegging skal i følge loven fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Kommunene har myndighet til å planlegge for det som angår livet i kommunesamfunnet gjennom overordnede planer eller med detaljerte reguleringsplaner. Selv om folkehelse har fått fotfeste i overordnede planer ser det ut til å være en utbredt utfordring å oversette folkehelsemålene til konkrete bestemmelser og føringer for areal- og detaljplanleggingen. I stor grad styres planleggingen av kapitalsterke utbyggere som fremmer prosjekter som ikke alltid ivaretar den helhetlige ønskede samfunnsutviklingen.

Formål: Studiens formål er å få kunnskap om muligheter og begrensninger for integrering av folkehelse i kommunal arealplanlegging, og om helsekonsekvensvurderinger kan være et hjelpemiddel i dette arbeidet.

Metode: Studien har et casedesign og bygger på materiale fra plandokumenter og kvalitative intervjuer med administrativt ansatte og politikere i Trøgstad kommune. Kommunen har folkehelse som overordnet mål og har brukt et skjema for helsekonsekvensvurderinger i konsekvensutredningen for arealinnspillene til kommuneplanen. Resultatene bygger på planene og de erfaringene informantene har med folkehelse i planlegging.

Funn: Folkehelsebegrepets bredde og kompleksitet er den største begrensningen for å vurdere og integrere folkehelse i den praktiske arealplanleggingen. Styrende retningslinjer og bestemmelser kan sikre ivaretakelse av folkehelsen, men det avhenger av både ressurser og langsiktig ledelse. Mulighetene og begrensningene av integreringen avhenger også av tillit mellom administrasjonen og politikerne, samt deres vilje og mot til å prioritere og sikre kontinuitet i folkehelsearbeidet. Det avhenger også av ressurser i form av tid og kompetanse blant planleggere, saksbehandlere og folkehelseansatte. Å utvikle helsekonsekvensvurderingsskjema i et tverrsektorielt felleskap kan fungere som en læringsarena for å heve folkehelsekompetansen på tvers. Det krever ressurser og vilje, men det tverrsektorielle samarbeidet kan åpne opp for å skape et verktøy som kan tilpasses flere kontekster. Dermed kan det gi et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til å bygge oppunder en helsefremmende arealplanlegging.

Background The subject of this master thesis is public health and land use planning. Public health is one of the overall tasks in the Planning and Building Act. Although public health is implemented in the social element of the municipal master plan, it appears to be a challenge among the municipalities to translate public health goals into general provisions and guidelines in the land-use element of the municipal master plan. Even though the municipalities are the main planning authority within their area, capital-strong private developers generate most of the zoning plan proposals. These projects are mainly focused on the commercial perspective, and is not always in accordance with the local comprehensive planning. Objective The objective of this master thesis is to gain knowledge about possibilities and limitations for the integration of public health in land use planning and how health impact assessments can function as a tool for the integration. Method A qualitative case study based on analyses of interviews and planning documents was performed in Trøgstad municipality. Public health is the overall strategy in the newly revised municipal master plan, and the municipal administration used a health impact assessment form to evaluate the proposals for the land-use element. Main findings The term “public health” is complex and difficult to operationalize into practical land use planning. General provisions and guidelines can ensure that the public health perspective is maintained in the land use planning. But it will depend on whether the municipality administration has enough resources to follow up on the provisions, and dedicated management who will preserve the public health perspective in the long run or not. Possibilities and limitations for integrating public health in land use planning also depend on the relationship between the administration and the politicians, as well as their determination and courage to prioritize and ensure continuity in the public health work. It also depends on enough resources in terms of time and knowledge among the planners and public health employees to develop important skills and tools to preserve the public health perspective in the land use planning. Developing a health impact assessment form through cross-sectoral governance networks can serve as a learning arena to develop knowledge about public health throughout the organization. This kind of work will demand resources, but the cross-sectoral network could possibly create a helpful organizational tool to translate and understand the public health perspective in other contexts. The knowledge generated from a health impact assessment can contribute to a health promoting land use planning.