Landbrukseiendommer og jordleie i Rissa kommune

Abstract

Denne artikkelen beskriver eiendomsstrukturen og bruksstrukturen for landbrukseiendommer i Rissa kommune og hvordan disse har endret seg de siste tiår fram til 2013. Den bruker data fra Statens Kartverk og Statens Landbruksforvaltning til dette. Nøkkelinformanter i kommunen er benyttet til å karakterisere endringer i landbruket i kommunen og å forklare noen av disse endringene. Jeg drøfter også en del mulige virkninger av endringer i landbrukspolitikken og hvordan disse har påvirket bruksstrukturen og insentivene til å holde jorda i god hevd. Det har foregått er rask omstilling i jordbruket i kommunen fra mange små melkeproduksjonsbruk til konsentrasjon av det meste av denne produksjonen på noen større bruk med melke-roboter. Denne prosessen har gått raskere gjennom etablering av mange samdrifter, omsettbare melkekvoter og økende omfang av jordleie. Det er ting som tyder på at en del leiejord forfaller på grunn av manglende insitamenter til å drenere jorda mens store maskiner og tidspress kombinert med dårlig vær kan gi kjøreskader og synkende avlinger. En del informanter mener at overgangen fra vekstskifte til mer ensidig korn og grasproduksjon også kan ha bidratt til synkende avlinger, men det mangler gode data til å fastslå dette. Høye arealtilskudd og mindre vektlegging på avling kan også ha bidratt til at noen spekulerer i å leie inn mer jord enn de klarer å forvalte på en god måte da arealtilskuddet er høyere enn leia de må betale.