Kommuners praksis med verdsetting for eiendomsskatt
Master thesis
View/ Open
Date
2017Metadata
Show full item recordCollections
- Master’s theses (LandSam) [1195]
Abstract
Tema for denne masteroppgaven er å belyse praksis med verdsetting for eiendomsskatt i kommunene. Poenget er å se om det finnes noen «best practice» i forhold til taksering av boliger, fritidseiendommer og våningshus.
Oppgaven har tre problemstillinger som til sammen skal være med på å belyse temaet. Disse er:
Delproblemstilling 1. Hvordan fungerte samarbeidet mellom aktørene som var involvert i arbeidet, herunder kompetanse og dagens praksis?
Hensikten var å belyse hvilken kompetanse aktørene som var involvert i innføring av eiendomsskatten, herunder dagens eiendomsskattekontor. Hvordan var samarbeidet under innføringen og hvordan det fungerte nå. Hvordan takstresultatet ble i forhold til virkelige salg, ble også belyst. Her var det et spenn mellom 50% og 100% av virkelige salg. Det ble belyst om det var noen problemer i forbindelse med synfaringen. I tillegg ble det undersøkt hvilken rutine for informasjonsflyt kommunene hadde mellom byggesakskontoret og eiendomsskattekontoret, både under innføringen og ved dagens praksis. Noen hadde rutine for å gå gjennom nye takster, mens andre vedkjente seg at rutinen kunne forbedres.
Delproblemstilling 2. Er det forskjeller i oppbygning av dokumentet «Rammer og retningslinjer»?
Studien bestod også av undersøkelse av kommunenes styringsdokument kalt «Rammer og retningslinjer». Både synfarere, sakkyndig nemd og eiendomsskattekontoret måtte forholde seg til dette dokumentet. Her var opplegget for takseringen i den enkelte kommune bestemt av nemda. Hvordan de skulle vurdere de forskjellige objekter for beskatning var angitt i dette dokumentet. Hensikten med delproblemstilling var å se på hvilke forskjeller kommunene hadde satt opp i dette dokumentet. Det var forskjeller i vurderingen av etasjefaktorer. Videre var det noe ulikt syn på om festetomt skulle trekke ned taksten, eller om den ble vurdert som selveiertomt.
Delproblemstilling 3. Hvordan fungerte bruk av formuesgrunnlaget vs. egne takster?
Fordi noen av de utvalgte kommuner hadde valgt å bruke formuesgrunnlaget (grunnlag for formuesskatt, tidligere kalt ligningsverdien) som grunnlag for takstene i stedet for å lage egne takster, som for øvrig er mest vanlig, ble også problemstillingen rundt dette temaet belyst. Formuesgrunnlaget blir justert av skatteetaten hvert år mens kommunens egne takster står uforandret i 10 år før de endres, ved en såkalt retaksering. Kommunene opplevde at spriket mellom egne takser og takster basert på formuesgrunnlaget vokste fort, hele 10% på ett år. De fleste mente at dette var et problem. The topic of this master thesis is to look upon municipal practice with valuation for property tax. The point is to see if there is any "best practice" in relation to the valuation of homes, holiday homes and farmhouses.
The assignment has three issues that together will help to highlight the topic. These are:
Part problem 1. How did the cooperation between the actors involved in the introduction, including competence and current practice, work?
The purpose was to elucidate the competence of the actors involved in the introduction of property tax, including the current property tax office. How was the collaboration during the introduction and how it worked at the present moment. How the tax rate was compared to real sales was also highlighted. There was a difference between 50% and 100% compared to real sales. It was highlighted if there were any problems with the inspection experience. In addition, it was investigated which routine of information flow the municipalities had between the “expert committee” and the property tax office, both during the introduction and in the current practice. Some had a routine to review new tariffs, while others recognized that the routine could be improved.
Part Problem 2. Are there any differences in the structure of the governing document called “Rammer og retningslinjer”?
The study also consisted of an examination of the municipalities' management document called "Rammer og retningslinjer". Both the viewers, the “expert committee” and the property tax office had to relate to this document. Here the scheme for the assessment in each municipality was determined by “committee”. How they should assess the different objects for taxation were highlighted in this document. The purpose of the partial problem was to look at the differences the municipalities had set up in this document. There were differences in the assessment of floor factors. Furthermore, there were different views of whether the leasehold property was considered as self-owned property or not.
Partial problem 3. How did the use of the “basis for capital assessment” work towards the use of own tariffs?
Because some of the selected municipalities had chosen to use the “basis for capital assessment” as the basis for the tariffs, instead of making their own tariffs, which are also the most common, the issue surrounding this topic was also highlighted. The “basis for 6 capital assessment” base is adjusted by the tax office (the Norwegian Tax Administration) each year while the municipality's own tariffs remain unchanged for 10 years before they change. The municipalities experienced an increasing difference between own tariffs and tariffs based on the “basis for capital assessment” grew rapidly, by 10% in a year. Most people thought this was a problem.