Sykefraværsforløp og tilbakeføring til arbeid blant unge sykemeldte

Abstract

Bakgrunn: For de aller fleste er deltakelse i arbeidslivet helsefremmende. Det er derfor et mål at flere bør få muligheten til å arbeide med eller til tross for helseutfordringer. Studier har vist at å sikre at deltakelse i arbeidslivet er av stor betydning for den enkeltes helse og livskvalitet. Spesielt bekymringsfull er det for unge mennesker som ikke får fotfeste i arbeidslivet. Studier har vist at sykemelding kan være et springbrett til varig uføretrygd, samtidig er det få studier om unge mennesker. Formål: Målet med denne studien er å beskrive sykefraværsmønsteret blant unge sykemeldte, hva som påvirker dette og se på hvor raskt unge versus voksne blir tilbakeført til arbeidslivet. Hensikten med studien er å få økt kunnskap og innsikt i frafallsforløpet til unge mennesker. Ved å beskrive sykefraværsforløpet kan man få en bedre forståelse for veien ut av arbeidslivet. Metode: Studien er i hovedsak deskriptiv og dataene er hentet fra Rapid-RTW-cohort study. Utvalget består av 81 personer under 30 år som har deltatt i Raskere tilbake tilbud. For en av analysene er en referansegruppe på 810 personer over 30 år inkludert. Sykefraværsdata ble innhentet fra FD-trygd, for perioden 2005-2012. Resultat: Et typisk forløp består av gjentagende sykefraværsperioder, 92,5 prosent har gjentatte sykefraværsperioder. Unge menn er noe lenger sykemeldt enn unge kvinner (401 vs. 363), men forskjellen er ikke signifikant. Menn har signifikant flere sykefraværsperioder enn kvinner (median 8 vs. 5, p=.014). Det er en klar overvekt av korte sykefraværsperioder (<14 dager) etterfulgt av lengre friskemeldingsperioder (>90 dager). De med høyere utdanning hadde færre sykefraværsperioder (p = .004). Det tok i snitt 117,5 dager fra deltakelse i et Raskere tilbake tilbud til tilbakeføring til arbeid for gruppen under 30 år, og 97,7 dager for de over 30 år, (p=.162). Ved 8 ukers fravær var 80 prosent av respondentene under 30 år fortsatt sykemeldt, mens tilsvarende tall for de over 30 var 71 prosent (p=.244) Konklusjon: Denne studien finner at utdanningsnivå har betydning for hvor mange sykefraværsperioder unge har. Denne studien støtter opp under viktigheten av å hindre og forebygge frafall fra skole og utdanning. Fremtidig forskning bør se nærmere på frafall fra utdanning, men også faktorer på arbeidsplassen.

Background: To be employed gives access to some of society’s fundamental resources, materiel well-being, social and psychological resources. Even though younger people represent a small share of all sick leave, consequences are substantial. Studies has shown a relationship between socioeconomic status, educational level and the risk of long term sick leave. Previous sick leave is also found to be a strong predictor for disability pension. Little is known about sick leave patterns among young employees. Aim: The main aim of this study is to describe sick leave patterns and return to work among young employees. The purpose is to gain knowledge and insight in patterns in sick leave to better understands the mechanisms leading to long term absenteeism. Design: The present study was conducted as a retrospective cohort study based on registry data from the Norwegian social insurance register and data from the national Rapid-return to work cohort study. The study sample in this study consists of 81 participants. Additionally, a reference group of 810 individuals over 30 years old was included in analysing RTW. Data on sick leave was retrieved from Norwegian social insurance register. Results: A typical sick leave pattern consisted of recurrent sick leave periods, 92, 5 percent had recurrent sick leave periods. Young men had somewhat higher total number days of sick leave than young women (401 vs. 363), results were not significant. (p>.05). There was a substantial higher share of short sick leave periods (<14 days) followed by longer RTW periods (>90 days). Individuals with higher educational level had fewer sick leave periods (p=.004). Mean time from rapid-return to work program to first RTW were 117,5 days for individual under 30 years, and 97,7 days for individuals over 30 years (p=.162) At 8 weeks absenteeism 80 % of the respondents under 30 years was still sick listed, and 70 % of the respondents over 30. The difference between age-groups were not statistically significant difference in first return to work (p=.244) or full RTW (p =.688). Conclusion: In conclusion this study finds that educational level is of importance in regard of how many sick leave periods a young individual had. This study underlines the importance of preventing school dropout at young age. It emphasises the need of further research at school dropout, but also factors at work.