dc.contributor.advisor | Randby, Åshild | |
dc.contributor.advisor | Johansen, Astrid | |
dc.contributor.author | Rønning, Linda | |
dc.coverage.spatial | Norge | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2017-11-21T09:14:03Z | |
dc.date.available | 2017-11-21T09:14:03Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2467270 | |
dc.description.abstract | Effekten av høstetid og valsing på tilsynelatende in vivo fordøyelighet av surfôr av hvete helgrøde ble undersøkt ved å ta utgangspunkt i et fordøyelsesforsøk med 8 melkekyr i sen laktasjon i 4 x 4 latinsk kvadrat. Kyrne fikk begrenset fri tilgang til helgrødesurfôr som var eneste grovfôr og tilskudd av 7,5 kg kraftfôr/dag. Helgrøden av hvete (Krabat) ble høstet ved tidlig og sen deigmodning (hhv. Zadoks 83 (Z83) og Zadoks 87 (Z87)) og konservert i rundballer uten bruk av ensileringsmidler. Halvparten av forsøksfôret fra hver høstetid ble valset før fôring (Z83 V og Z87 V). Hver ku fikk hver fôrtype i en periode på tre uker. Fordøyeligheten av surfôret ble beregnet ved differanse utfra kjemiske analyser av surfôr, kraftfôr og gjødsel samt registrering av fôrinntak og utskilt gjødselmengde. Fôrinntak og restemengde ble registrert hver dag i uke 2 og 3 i hver forsøksperiode. Melkeytelsen ble registrert hver dag, og ukentlig ble det tatt kjemiske analyser av melka. En gjødselprøve fra hver ku og rasjon (totalt 32 prøver) ble våtsiktet gjennom 9 sold for å bestemme partikkelfordelingen og mengden hele korn i gjødsla. To fôrprøver fra hver fôrtype ble sortert med Penn State Particle Separator og en fôrprøve fra hver fôrtype ble håndsortert for å finne partikkelfordeling og beregne median partikkellengde i fôret.
Median fôrpartikkellengde var 3,5 og 2,1 cm for hhv. uvalsa og valsa helgrøde høstet ved tidlig deigmodning, og 2,5 og 1,9 cm for hhv. uvalsa og valsa helgrøde høstet ved sen deigmodning.
Fôrinntaket var signifikant høyere for valsa enn for uvalsa helgrøde. Fôrinntaket var hhv. 14,1 kg TS/dag og 14,7 kg TS/dag for valsa helgrøde høstet ved tidlig og sen deigmodning, og hhv. 13,7 kg TS/dag og 14,2 kg TS/dag for uvalsa helgrøde høstet ved tidlig og sen deigmodning. Fôrinntaket var signifikant høyere for helgrøde høstet ved sen deigmodning enn for helgrøde høstet ved tidlig deigmodning. Totalt syreinnhold var signifikant lavere i helgrødesurfôret høstet ved sen deigmodning.
Resultatene fra våtsiktingen viste at utsatt høsting fra tidlig til sen deigmodning ga en signifikant høyere vektandel av gjødselpartikler over 4 mm, og signifikant færre partikler under 100 µm. Valsingen ga signifikant lavere vektandel i fraksjonene mellom 2 og 4 mm.
NDF fordøyeligheten ble redusert fra ca 47 % til ca 40 % med utsatt høstetid fra tidlig til sen deigmodning. Fordøyeligheten av stivelse var generelt høy, og signifikant høyere ved sen deigmodning (98,6 %) enn ved tidlig deigmodning (97,6 %). Forskjellen mellom fordøyeligheten av de andre fôrfraksjonene ved utsatt høsting var liten og ikke signifikant. Resultatene fra forsøket viser at valsingen ikke ga signifikant virkning på fordøyeligheten av noen av fôrfraksjonene i helgrøden. Det var ikke samspill mellom høstetid og valsing for fordøyeligheten av noen av fôrfraksjonene.
Stivelseinnholdet i uvalsa helgrøde økte fra 96 g/kg TS ved tidlig deigmodning til 246 g/kg TS ved sen deigmodning. Melkeytelsen økte signifikant, fra 20,2 kg/dag til 21,1 kg/dag fra tidlig til sen deigmodning for uvalsa helgrødesurfôr. Men for valsa helgrødesurfôr var det ikke signifikant forskjell i melkeytelsen mellom de to høstetidene.
Utfra disse forsøksresultatene ser det ikke ut til å være noen fordel å valse helgrødesurfôr av hvete høstet verken ved tidlig eller sen deigmodning når tørrstoffprosenten i surfôret er under 42%. | nb_NO |
dc.description.abstract | The apparent in vivo digestibility of whole-crop wheat silage harvested at two stages of maturity, with or without crushing, were examined in a 4 x 4 latin square designed experiment with 8 late lactation dairy cows. All cows recieved ad libitum whole-crop wheat as sole forage and 7,5 kg concentrate/day. The whole-crop wheat (Krabat) was harvested at early and late dough stage of maturity (Zadoks 83 (Z83) and Zadoks 87 (Z87)) and ensiled without additives. Half of the ensiled whole-crop was crushed in a grain mill before feeding (Z83V and Z87 V). Each cow recevied each forage in one threeweek period. Digestibility of the whole-crop wheat was calculated by difference from analysis of forage, concentrate and faeces. Feed intake and residues were registered every day in week 2 and 3 of each period, and faeces output four days in week 3 of each periode. Milk yield was registered every day and analysed every week. Feaces samples from each cow in each period (32 samples) were wet sieved in nine fractions to find the particle size distribution in faeces and assess the amount of whole grains in faeces. Two forage samples from each forage type were sorted in Penn State Particle Separator and one sample from each forage type were sorted by hand to find the particle distribution and calculate median particle size in the forages.
Median forage particle size were 3,5 and 2,1 cm for uncrushed and crushed whole-crop wheat harvested at early dough, respectively, and 2,5 and 1,9 cm for uncrushed and crushed whole-crop wheat harvested at late dough stage, respectively.
Feed intake was significantly higher for crushed whole-crop wheat (14,1 kg DM/day and 14,7 kg DM/day for early and late dough stage, respectively), than for uncrushed whole-crop wheat (13,7 kg DM/day and 14,2 kg DM/day for early and late dough stage, respectively. Feed intake was significantly higher for whole-crop wheat harvested at late dough than early dough stage of maturity.Total acid content was significantly higher for the whole-crop silage harvested at late dough stage of maturity.
A significantly higher share of weight of the feaces particles from late dough than early dough stage were larger than 4 mm, and a significantly lower share of weight were smaller than 100 µm. A significantly lower share of weight of feaces particles between 2 and 4 mm were found for crushed whole crop wheat.
The digestibility of NDF was significantly higher at early dough (47%) than at late dough stage of maturity (40%). The digestibility of starch was high for all treatments, and significantly higher for uncrushed whole-crop harvested at late dough stage (98,6 %) than at early dough stage of maturity (97,6 %). There was no effect of crushing the whole-crop on digestibility, and no interaction between harvesting time and crushing.
The starch concentration in the uncrushed whole-crop increased from 96 g/kg DM to 246 g/kg DM from early to late dough stage of maturity. Milk yield increased significant from 20,2 kg/day at early dough stage to 21,1 kg/day at late dough stage of maturity when the whole-crop was left uncrushed. No significant difference in milk yield was observed between harvest stage when the forage was crushed.
It was concluded that there seems to be no gain in crushing whole-crop of wheat harvested at dough stage when dry matter content is below 42 %. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences, Ås | nb_NO |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.title | Effekt av høstetid og valsing på fordøyelighet av surfôr av hvete helgrøde hos melkekyr | nb_NO |
dc.title.alternative | Effect of harvest time and crushing on whole-crop wheat silage digestibility in dairy cows | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.description.version | submittedVersion | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 87 | nb_NO |
dc.description.localcode | M-HV | nb_NO |