Byggefeil og reklamasjoner : en casestudie av tre byggeprosjekter sett fra en totalentreprenørs perspektiv

Abstract

Byggenæringen har lenge vært preget av høye byggekostnader og mange byggefeil (Eikren et al. 2010). Byggefeil og reklamasjoner er et pengesluk for aktørene i byggenæringen, men også for byggherre og brukere av byggene (Bygg21 u.d.). Forbedringspotensialet er stort, og det er mange aktører som vil kunne dra nytte av en reduksjon i byggefeil. En viktig del av forbedringsarbeidet vil være å forhindre byggefeil som gjør seg synlig i reklamasjonstiden. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan reklamasjoner kan reduseres. Oppgaven vil se nærmere på hvilke feil som er de mest kostbare, årsakene til disse og hvor i byggeprosessen de har sitt opphav. Det presenteres også mulige forbedringsområder og tiltak for å unngå reklamasjonssaker.

Masteroppgaven er designet som en casestudie som tar for seg tre av Veidekkes byggprosjekter og de mest kostbare reklamasjonssakene i disse. Samtlige av prosjektene ble gjennomført som totalentrepriser, og reklamasjonstiden har utløpt. Fokuset har vært på utfordringer og forbedringspotensial hos totalentreprenøren.

Funnene i oppgaven stemmer godt overens med tidligere forskning, likevel har kvaliteten på det som bygges ikke bedret seg de siste 20-30 årene (Bøhlerengen 2017). I denne oppgaven trekkes spesielt holdninger til kvalitetsarbeid og erfaringsoverføring frem som viktige områder for å redusere byggefeil og dermed reklamasjoner. Det må skapes større åpenhet rundt byggefeil, og erfaringer må deles på tvers av prosjekter. For å øke erfaringsoverføringen kan fokuset flyttes fra å se på byggeprosjekter som prosjektbaserte der hvert prosjekt er ulikt, til isteden å fokusere på hvor like prosessene og arbeidsoperasjonene er i byggeprosjekter. Oppgaven understreker dermed at byggeprosjekter kan standardiseres i mye større grad. For eksempel kan Veidekke stille tydeligere krav, fra sentralisert hold, til bruk av rutiner i sine prosjekter.

Oppgavens resultater viser at det ikke var klare rutiner for kvalitetskontroll i caseprosjektene. Det foreslås derfor å utføre rutinemessige kvalitetskontroller gjennom hele byggeprosessen. Spesielt bør dette få økt fokus i prosjekteringsfasen, ettersom en stor andel av reklamasjonssakene kan knyttes til denne fasen. Økt ressursbruk her gjennom blant annet egen prosjekteringsleder på hvert prosjekt kan være med på å forhindre feil i prosjekteringsunderlag som videre kunne ført til byggefeil og reklamasjoner.

Involvering av aktører er et annet forbedringsområde for å redusere reklamasjoner. Dette gjelder både eksterne aktører som de prosjekterende og underentreprenører, og interne aktører som funksjonærer og håndverkere. Eksterne aktører kan involveres tidligere i byggeprosessen, og i større grad delta i planleggingen av prosjektene. God samhandling er sentralt og aktørene må jobbe for prosjektets interesser fremfor sine egne, for at kvaliteten på sluttproduktet skal øke.

The construction industry has long been characterized by high construction costs and high proportion of building defects (Eikren et al. 2010). Building defects and claims is costly not only for the construction parties, but also for the client and the users of the buildings (Bygg21 u.d.). The potential for improvement is high and many parties will benefit from a reduction in building defects. As a part of the improvement, it will be important to prevent building defects that become apparent post-handover. This thesis study how post-handover claims can be reduced. The purpose is to identify the most expensive building defects, their causes and where they originate in the construction process. Further, the thesis presents potential improvement areas and countermeasures to avoid post-handover claims.

This master thesis is designed as a case study. The studied objects were three construction projects conducted by Veidekke and the most expensive post-handover building defects in each of them. All three projects were carried out as design-build contracts. The design-build contractor and their challenges and improvement potential have been the focus of this thesis.

The findings of the conducted research are in line with established research. However, the quality in the construction industry has not improved in the last 20-30 years (Bøhlerengen 2017). In this thesis, attitude towards quality assurance work and transfer of experience are expressed as important areas to reduce building defects and thus claims. It should be greater open-mindedness to building defects and sharing of experiences between projects. To increase the transfer of experiences, the focus should shift from being project-based and that each project is different, to how similar processes and work operations are in every construction project. As an example, Veidekke can make clearer, centralized demands to the use of routines in all projects.

The result of this thesis show that there were no clear procedures for quality control in the case projects. It is therefore proposed to perform routine quality controls throughout the entire construction process. Especially, this should have an increased focus in the design phase as a large proportion of the claims can be linked to this phase. An increased use of resources through, among other things a project design leader in each project, can help prevent errors in the design documentation that could lead to building defects and claims.

Another improvement area to reduce claims is involvement of other parties. This applies to both external parties like designers and subcontractors, and internal parties like project management and craftsmen. External parties may be involved earlier in the construction process and participate increasingly in planning the projects. Good interaction is important and parties must work towards high quality for the end-product, and not for their own interest.