Eierstrukturer i bygg- og anleggsbransjen i perioden 2000-2016

Abstract

Følgende masteroppgave har undersøkt hvordan eierstrukturen til norske selskaper tilknyttet bygg- og anleggsbransjen har endret seg i perioden 2000-2016. Norske selskaper tilknyttet bygg- og anleggsbransjen har opplevd en vekst i total omsetning fra 143 milliarder kroner i 2001, til 462 milliarder kroner i 2014. De største selskapene har utvidet virksomheten sin, og enkelte har doblet egen omsetning i løpet av perioden. Parallelt har også antall foretak økt fra 35 028 til 56 154. Det er likevel ikke funnet noe lignende arbeid som forklarer noe om eierstruktur og eierforhold i bygg- og anleggsbransjen. Oppgaven har som formål å besvare problemstillingen «Hvordan er eierstrukturen i den norske byggebransjen?» ved å intervjue åtte informanter med ulike roller i bransjen. I tillegg til intervjuene, har oppgaven gjennomført en systematisk kartlegging av eierforholdene til de åtte største private totalentreprenørene i Norge, i tillegg til fem av de største rådgivende selskapene. Oppgaven har også kartlagt fusjoner kunngjort av selskapene. Mesteparten av datagrunnlaget for kartleggingen er hentet fra offentlige registre via Regnskapstall.no og Proff.no, i tillegg til direkte fra Brønnøysundregistrene og børsmeldinger. Gjennom oppgaven har det kommet frem at antall rådgivende selskaper har blitt færre og større. Utvalget av rådgivende selskaper har i løpet av perioden fusjonert inn 135 mindre selskaper. Totalentreprenørene har i samme periode ikke integrert selskaper i like stor grad som rådgivende selskaper. Antall datterselskaper for totalentreprenørene har økt og utvidet eierstrukturen til selskapene. Noen av årsakene til konsolidering kommer av ønske om økt omsetning og for å kunne håndtere større prosjekter. Generasjonsskifter på eiersiden fra mindre selskaper etablert på 60/70-tallet, og verdirealisering av selskaper nevnes også som årsaker til konsolidering. Det har i tillegg kommet frem at utbyggere ønsker i større grad å spre risiko, særlig etter finanskrisen i 2008, i prosjekter sammen med totalentreprenører. Det har bidratt til en økning av antall prosjektselskaper med flere deltagere på eiersiden i selskapet. For et oppkjøp vil det aktuelle selskapet typisk vurderes etter strategi, kulturell tilpasning og lønnsomhet. Oppkjøp av mindre selskaper skjer som et ledd av en målsatt strategi for de større selskapene for å utvide egen virksomhet. Hovedårsaken bak et oppkjøp er i stor grad tilgang til et geografisk markedsområde hvor det kan være utfordrende å vokse organisk. Den andre årsaken er tilegnelse av et fag eller produktområde selskapet tidligere ikke har hatt.

The following master thesis has examined how the ownership structure of Norwegian companies associated with the construction industry has changed in the period 2000-2016. Norwegian companies in the construction industry have experienced a revenue increase of NOK 143 billion in 2001, to NOK 462 billion in 2014. The largest companies have grown, and some have doubled their turnover over the period. In parallel, the number of firms have increased from 35 028 to 56 154. No articles have been found that explain the ownership structure, and the purpose of this thesis is to find some answers connected to the ownership structure.

This thesis has attempted to answer the question "How is the ownership structure of the Norwegian construction industry?" by interviewing eight informants with various positions in the industry. In addition to the interviews, the task has carried out a systematic mapping of the ownership interests of the eight largest private contractors in Norway, as well as five of the largest consulting companies. The task has also mapped mergers and acquisitions announced by the companies. Most of the data for the survey are taken from public registers via Regnskapstall.no, Proff.no, as well as directly from Brønnøysundregistrene and stock market announcements.

Throughout the thesis, it has been found that the number of consultant companies have become smaller and larger. During the period, the consult companies described in the thesis, have conducted 135 mergers of smaller companies. Proportionally with the consolidation, revenue has increased linearly for the advisory companies. In the same period, contractors have not integrated companies as much as consultant companies. The number of subsidiaries for the contractors has increased, and expanded the ownership structure of the companies. Some of the reasons for consolidation in the industry are due to a continuous wish to increase sales and managing larger contracts. Family and change of generations amongst the owners from companies established in the 1960/70s and value-rendering of companies are among the causes of consolidation.

In addition, it has emerged that property developers wish to spread more risk, especially after the financial crisis in 2008, linked to projects with contractors. This has contributed to an increase in the number of shared ownership interests in companies representing projects. An acquisition is typically considered after strategy, cultural adaptation and profitability of the company. The acquisition of smaller companies occurs as part of a strategy for the larger companies to expand their own business. The main reason behind an acquisition is to a large extent entering a geographic market area where it can be challenging to grow organically. The other reason is the addition of competence or product area the company do not possess at the time.