Vurdere 3D-kumkort opp mot eksisterende 2D-kumkort mht. metode, anvendelighet, kvalitet og kostnader

Abstract

I nyere tid har det blitt mer og mer vanlig med 3D-prosjekterig. Dette har også kommet til kumkort, noe som igjen har ført til utviklingen av en metode for å produsere 3D-kumkort ved hjelp av fotogrammetri. Denne oppgaven vil sammenligne 2D-kumkort opp mot 3D-kumkort. Oppgaven består av en forklaring av de forskjellige metodene og hvilke utfordringer og begrensninger man kan støte på. Deretter setter den produktet fra hver metode opp mot hverandre og sammenligner de på 4 punkter: metode, anvendelighet, kvalitet og kostnad. Metoden for å lage et 3D-kumkort løser en del av utfordringene man støter på når man lager et 2D-kumkort. Det fører til at man er mer sikker på at man har fått med seg alle objekter, noe som gir et mer helthetlig bilde av en kum. Produksjonen av et 3D-kumkort er mer krevende og den krever mer tid, kompetanse og utstyr. Dette gjør at det blir en større jobb hvor tiden i fremtiden vil kunne bli redusert hvis metoden blir effektivisert. Jeg oppdaget ingen store forskjeller i nøyaktighet mellom metodene og avvik på målinger fra metodene var minimale. Siden 3D-kumkort gir større muligheter for å gå tilbake til en kum i etterkant for å gjøre supplerende målinger og modelleringer, er dette en metode som vil bli mer og mer brukt og etterspurt.

In recent times, it has become more common with 3D-engineering. This development has also came to manhole-models. This has led to the development for a new method wich produces 3D-manhole-models with the use of photogrammetry. This thesis will compare 2D-manhole-models against 3D-manhole-models. This thesis consists of an explanation of the two different methods and the challenges and limitations that can be encountered. Then it puts the product from each method against each other and compares them on 4 parameters: Method, usability, quality and cost. The method of creating a 3D-manhole-model resolves some of the challenges you encounter when creating a 2D-manhole-model. This helps with making sure that all the objects in a manhole has been added to the model. This gives a more holistic image of a manhole-model. The production of a 3D-manhole-model is more demanding and it requires more time, expertise and equipment. This will make it a bigger job where time in the future could be reduced if the method could be made more efficient. I discovered no major differences in the accuracy between the methods and deviations in the measurements from the methods where minimal. Since 3D-manhole-models give greater opportunities to return to a model afterwards to make additional measurements and modeling, this is a method that will be requested and used more often in the future.