Breeding of Begonia tuberhybrida using modern biotechnology

Abstract

Tuberous begonias (Begonia tuberhybrida) are popular ornamental bedding plants, of which approximately 300 000 units are being produced in Norway each year, and novel cultivars are a Norwegian export article. Blue and purple flowers are absent throughout the vast and diverse Begonia genus due to a lack of the plant pigment delphinidin and its derivates.

To achieve a blue-flowered B. tuberhybrida, the gene encoding the enzyme flavonoid 3’,5’-hydroxylase (F3’5’H), which catalyse the biosynthesis of delphinidin precursors, was introduced using Agrobacterium-mediated transformation.

A total of 1 692 B. tuberhybrida ‘Urban Bicolor Pink’ explants were treated, and 616 putatively transformed plantlets were obtained, out of which 163 plants survived and flowered. Stable integration of the transgene was verified in 18 out of 28 putatively transformed plants selected for PCR screening.

However, no significant shift in flower colour could be observed in any of the 163 plants that flowered, but a slight shift towards blue could be measured with a colorimeter when sap from sepals and petals was extracted from two transformants and compared to sap from the wild type.

Because competition for substrate between the enzyme flavonoid 3’-hydroxylase (F3’H) and F3’5’H has been shown to inhibit maximum biosynthesis of delphinidin in other species, CRISPR/Cas9 was used in an attempt to disrupt F3’H in B. tuberhybrida ‘Urban Bicolor Pink’. Because F3’H has not been sequenced in B. tuberhybrida, F3’H sequences from Cucumis melo, Cucumis sativus, and Arabidopsis thaliana, all of which belong to the same clade (Rosids) as B. tuberhybrida, were aligned to find possible target sites for CRISPR/Cas9 likely conserved in B. tuberhybrida. CRISPR/Cas9 was also used in an attempt to disrupt F3’H in the sequenced model plant A. thaliana as a proof of concept.

No ‘Urban Bicolor Pink’ plants gene edited with CRISPR/Cas9 could be regenerated and analysed during the time frame of this thesis, but several putatively transformed plantlets were growing in vitro at the time of conclusion. Five A. thaliana plants randomly selected for PCR screening were verified as transformed with the CRISPR/Cas9 constructs. However, no predicted mutations could be detected when performing enzyme mismatch cleavage assays or Sanger sequencing, adding to the growing body of research showing that A. thaliana is much more difficult to gene edit with CRISPR/Cas9 than other species.

Knollbegonia (Begonia tuberhybrida) er populære prydplanter i blomsterbed. Omtrent 300 000 B. tuberhybrida planter produseres årlig i Norge, og nye kultivarer er en norsk eksportartikkel. Blå og lilla blomster finnes ikke i det omfattende og mangfoldige Begonia genuset på grunn av mangel på plantepigmentet delphinidin og dens derivater. For å oppnå en B. tuberhybrida med blå blomster, så ble genet som koder for enzymet flavonoid 3’,5’-hydroxylase (F3’5’H), som katalyserer biosyntesen av delphinidin-forløpere, introdusert ved å bruke Agrobacterium-mediert transformasjon. Totalt ble 1 692 B. tuberhybrida ‘Urban Bicolor Pink’ blad- og bladstilk-biter behandlet, og 616 formodentlig transformerte småplanter ble regenerert. Av disse 616 småplantene, så var det 163 planter som overlevde og blomstret. Stabil integrering av transgenet ble verifisert i 18 av 28 formodentlig transformerte planter utvalgt til PCR screening. Ingen signifikant endring i blomsterfarge mot blå kunne observeres, men en svak endring mot blått kunne måles med en fargemåler når plantesaft fra begerblad og kronblad ble ekstrahert fra to transformanter og sammenlignet med plantesaft ekstrahert fra villtypen. Fordi konkurranse for substrat mellom enzymet flavonoid 3’-hydroxylase (F3’H) og F3’5’H har vist seg å inhibere maksimal biosyntese av delphinidin i andre arter, så ble CRISPR/Cas9 brukt i et forsøk på å slå av F3’H i B. tuberhybrida ‘Urban Bicolor Pink’. Fordi F3’H ikke har blitt sekvensert i B. tuberhybrida, så ble F3’H sekvenser fra Cucumis melo, Cucumis sativus og Arabidopsis thaliana, alle medlemmer av den samme kladen (Rosidae) som B. tuberhybrida, sidestilt og sammenlignet for å finne mulige målsekvenser for CRISPR/Cas9 trolig konservert i B. tuberhybrida. CRISPR/Cas9 ble også brukt i et forsøk på å skru av F3’H i A. thaliana for å bevise at systemet fungerer. Ingen ‘Urban Bicolor Pink’-planter genredigert med CRISPR/Cas9 kunne bli regenerert og analysert innenfor tidsrammen for denne avhandlingen, men flere formodentlig transformerte småplanter vokste in vitro ved avhandlingens sluttpunkt. Fem A. thaliana-planter tilfeldig utvalgt til PCR screening ble verifisert som transformert med CRISPR/Cas9-konstruktene, men ingen predikerte mutasjoner kunne detekteres når enzym mismatch cleavage analyser og Sanger-sekvensering ble utført. Dette stiller seg inn i rekken av forskning som viser at A. thaliana er mye vanskeligere å genredigere med CRISPR/Cas9 enn andre arter.