Fôring av melkekyr etter en standard laktasjonskurve sammenlignet med en dynamisk tilnærming av laktasjonskvurven

Abstract

Fôring av melkekyr gjøres etter valg av en fôringsstrategi, der utførelsen vil ha en direkte påvirkning på laktasjonskurvens form. Fôret utgjør ca. 70 % av de variable kostnadene i melkeproduksjonen (Tine Rådgiving 2012), og kontroll på fôringen er derfor viktig for økonomien. De mest vanlige fôringsstrategiene i Norge er normfôring og fôring etter standard laktasjonskurve. I Nederland er prinsippet dynamisk fôring som daglig beregner individuelle melkemengder som en respons av økt kraftfôrmengde ut i fra en økonomisk vurdering, tatt i bruk i senere år. Svakheten ved systemet er at det ikke tar hensyn til surfôropptak og levendevekt, og konsekvensen kan være en høy kraftfôrmengde i forhold til surfôropptaket (Meijer & Peeters 2010).

Denne masteroppgaven er basert på et fôringsforsøk ved Senter for Husdyrforsøk (SHF), gjennomført i perioden august 2016 til april 2017. Hovedformålet med oppgaven var å sammenligne fôringen etter standard laktasjonskurve etter NorFor (Volden 2011), med en dynamisk tilnærming av laktasjonskurven. Forsøket ble gjennomført med to kvaliteter av surfôr. I den dynamiske tilnærmingen ble fôringa justert ukentlig ut fra behovet for energi til vedlikehold og melkeproduksjon sett opp mot registrert opptak av surfôr og kraftfôr. Det ble undersøkt effekt av fôringsregime og høstetid på melkeproduksjon, fôropptak, vekt og vektendring. Det ble også undersøkt om kyrne konsumerte en forventet mengde fôr i forhold til deres beregnede inntakskapasitet og beregnet fylleverdi på fôret, etter NorFor (Volden 2011). Hypotesen om høstetid hadde en effekt på surfôropptaket ble bekreftet, hvor det ble observert høyest opptak for surfôr av tidlig høstetid mot surfôr av normal høstetid. NorFor sine beregninger på kyrnes inntakskapasitet og fôrets fylleverdi viste at dyrene på surfôr av tidlig høstetid konsumerte mer enn de hadde kapasitet til. Det ble observert at det dynamiske fôringsregime hadde en mindre relativ vektendring gjennom forsøket, men dette var ikke signifikant forskjellig fra statisk fôringsregime. Dynamisk fôringsregime hadde også et lavere behov for kraftfôr per 100 kg produserte EKM, men forskjellen var ikke statistisk sikre. Undersøkelsen har vist at en dynamisk tilnærming av laktasjonskurven er mulig, men at effektene ikke kom fram slik som ønsket. Det hadde vært interessant og undersøkt om effektene ble tydeligere ved en ny gjennomføring, men med en 305-dagers laktasjonsperiode.

The feed amounts to approximately 70 % of the variable cost in milk production. Control of the feeding is therefore crucial for the economy in the production. Feeding dairy cows includes choosing of a specific feeding strategy, where the result will have a direct impact on the shape of the lactation curve. In Norway, the two most common strategies is feeding the cows after monthly measurements milk yield (norm feeding) and feeding after a standard lactation curve. In the Netherlands, the concept of dynamic feeding have been introduced. This concept calculates daily the response of increased concentrate level on milk production from an economic point of assessment. The weakness of this concept is that it do not consider the intake of roughage and live weight, which the consequently can result in to a high proportion of concentrates relative to the intake of roughage (Meijer & Peeters 2010).

This master thesis is based on a feeding trial carried out at the Animal Production Experimental Center (SHF), NMBU, ÅS, during the period of August 2016 to April 2017. The main purpose of the thesis is to examine the feeding according the standard lactation curve after NorFor (Volden 2011), whit a dynamic approach. The experiment was carried out using two qualities of roughage. In the dynamic approach, the feeding was adjusted weekly based on the energy demand for maintenance and milk production relative to recorded intake of roughage and concentrates. The effects of feeding strategy and harvest time were investigated on milk production, feed intake, weight and weight change. In addition, it was investigated whether the cows consumed the amount of feed according to the calculated intake capacity due to Norfor (Volden 2011). The hypothesis about the effect of harvest time on roughage intake was confirmed, where the highest intake of roughage was observed for the early harvested feed compared to feed harvested at a normal time point. Based on NorFor calculation of intake capacity, cows on harvest time early consumed more feed than predicted. It was observed that a dynamic feeding strategy gave a smaller relative weight change throughout the experimental period, but the effects was not significant. Moreover, dynamic feeding strategy showed a numerically lower need for concentrates per 100 kg of EKM. These findings indicate that the dynamic feeding approach is possible, but the effects are not clear. To make the results more clear, the lactation period should be increased to a full 305-days lactation period, if repeating the experiment.