Effekt av høstetidspunkt og fôringsregime på tyggetid hos melkekyr i automatiske melkesystem

Abstract

This thesis consists of a literature study and an experimental part. The literature part gives a general review of ruminant digestion and the importance of structure in the feed-ration. The term chewing time is used for assessing the structure value in the feed-ration. Chewing time is a god measure of structure value of the ration and thereby is a god indicator for assessing how a feed-ration affects a cow’s health and production. The main objective of this study was to investigate the effect of harvest time and feeding regime on chewing time in dairy cows in an automatic milking system (AMS). Two qualities of grass silage was used, one harvested early (May 31 and June 1) and one at normal (June 9) stage of maturity. The feeding regimes was static feeding allocation where feed is offered according to pre-set NorFor standard lactation curves and dynamic feeding allocation where the ration was adjusted weekly according to observed milk yield, live weight and silage intake. The trial was performed on 61 Norwegian red (NRF) dairy cows from 7 days before calving to 120 days after calving. The cows were divided into: first-lactation, second-lactation and older cows. Chewing time was recorded 21-28, 56-63 and 98-105 days after calving. Wireless halters from RumiWatch (Itin + Hoch GmbH, Liestal, Switzerland) with a noseband pressure sensor were used to record chewing time. The recordings of chewing time were linked up to dry matter uptake and NDF uptake. Observed chewing time in the experiment was validated against values calculated in NorFor. The results showed that normal harvesting time significantly increased rumination time compared to grass harvested early (p <0,05). This effect was shown on daily rumination time in minutes (min/day) relative to dry matter intake (min/kg DMI) and relative to NDF uptake (min/kg NDF).The effect was most apparent for cows in second-lactation and older cows. Gras harvested early yielded a significantly highest silage intake (p<0,05). No clear effects of feeding regimes were observed, but in regard to dry matter intake dynamic feed allocation yielded significantly longer rumination time and total chewing compared to static feed allocation. The effect was clearest in first-lactation cows. The conclusion from this study is that harvesting time influences chewing time, through increased rumination time at latest harvesting time. No clear effect of feeding regimes was observed, but the cows on dynamic feeding tend to chew the feed less efficient than cows on static feeding.

Denne oppgaven består av en litteraturdel og egne undersøkelser. Litteraturdelen inneholder en generell gjennomgang av fordøyelsen til drøvtyggere og en beskrivelse av hvorfor det er viktig med god struktur i rasjonen. Begrepet tyggetid er utviklet som et mål for å vurdere rasjonens innhold av struktur. Tyggetid er et godt mål på strukturverdien av en fôrrasjon og dermed hvordan rasjonen kan påvirke kyrs helse og produksjon. Hovedmålet med oppgaven var å undersøke effekt av høstetidspunkt og fôringsregime på tyggetid hos melkeku i et automatisk melkesystem (AMS). To surfôrkvaliteter, høstet ved tidlig (31.mai og 1. juni) og normalt (9.juni) utviklingsstadium ble benyttet i forsøket. Fôringsregimene var statisk fôrtildeling der mengden kraftfôr i rasjonen ble gitt etter standard laktasjonskurver fra NorFor og dynamisk fôrtildeling der kraftfôrmengden i rasjonen ble justert ukentlig etter observert ytelse, vekt og grovfôropptak. Forsøket ble utført på 61 kyr av rasen NRF fra 7 dager før kalving og til 120 dager etter kalving. Kyrne ble delt inn i tre laktasjonsgrupper: førstekalvskyr, andrekalvskyr og eldre kyr. Tyggetid ble registrert ved 21-28, 56-63 og 98-105 dager etter kalving. Trådløse grimer fra RumiWatch (Itin + Hoch GmbH, Liestal, Sveits) med en trykksensor i nesebåndet ble benyttet til dette. Tyggetidsregistreringene ble satt i sammenheng med tørrstoffopptak og NDF-opptak. Observert tyggetid i forsøket ble validert opp mot verdier i NorFor. Resultatene viste at surfôr høstet ved normalt høstetidspunkt ga en signifikant lengre drøvtyggingstid sammenlignet med gras høstet tidlig (p<0,05). Denne effekten ble vist på daglig drøvtyggingstid i minutter (min/dag), i forhold til tørrstoffopptak (min/kg TS) og i forhold til NDF-opptak (min/kg NDF). Effekten av høstetidspunkt var tydeligst hos andrekalvskyr og eldre kyr. Surfôr høstet tidlig ga signifikant høyest grovfôropptak (p<0,05). Det var ingen klar effekt av fôringsregimene, men i forhold til tørrstoffopptak ga dynamisk fôrtildeling signifikant lengere drøvtyggingstid og total tyggetid enn statisk fôrtildeling. Denne effekten var klarest for førstekalvskyr. Konklusjonen er at høstetidspunkt har en effekt på tyggetiden, gjennom økt drøvtyggingstid for seinest høstetidspunkt. Det ble ikke funnet noen klar effekt av fôringsregime, men det var en tendens til at kyrne tygger fôret mindre effektivt ved dynamisk fôring enn statisk fôring.