Effekt av protein i rasjonen på fôropptak, melkeytelse, melkekvalitet, tyggeatferd, og aktivitet hos melkekyr med ulik fôreffektivitet

Abstract

Kyr og andre drøvtyggere lever i symbiose med mikrobene i vomma som brytes ned cellulose og hemi-cellulose i fôret. For at mikrobene skal fungere optimalt er det viktig at miljøet i vomma er stabilt. En viktig del av fôret til kyrne er protein, og dette tilsettes i form av importert soya som fører til økte kostnader og klimapåvirkning. Derfor vil det være interessant å undersøke om soya kan erstattes med lokale proteinkilder. Dersom dette påvirker vommiljøet vil dette kunne gi utslag på tyggeatferden til kyrne. Det er også mulig at kyr med ulik fôreffektivitet (FE) vil reagere ulikt på en forandring i fôrets sammensetning. Formålet med forsøket var å undersøke effekten av fôreffektivitet (høy og lav) og proteinnivå i fullfôr på fôropptak, melkeytelse, melkekvalitet, tyggeatferd og aktivitet hos NRF melkekyr. Denne masteroppgaven er basert på et forsøk av Feed Mileage ved Senter for Husdyrforsøk NMBU Ås. Det ble benyttet totalt åtte vomfistulerte kyr av rasen NRF som var gjennomsnittlig 126±38 DIM, 631±56 kg og 2.-5. laktasjon. Kyrne var fordelt i fôreffektivitetsgruppe (FE) høy eller lav, på bakgrunn av et forsøk i 2015. Det var fire kyr i hver FE høy og lav. Kyrne ble tildelt en TMR rasjon med fri tilgang, tre ganger daglig (kl. 07, 14, 19.30). Hver av de fire kyrne i hver FE lav og høy fikk fire ulike nivåer av protein i fôret; 130, 145, 160 og 175 g/kg TS. Forsøket besto av fire perioder, og hver periode varte i 28 dager. Det ble tatt melkeprøver to ganger i uka, fôrrester ble veid opp daglig, samt ble det gjort automatisk målinger av tyggeatferd og aktivitet. Resultatene viste at fôreffektivitet og proteinnivå i fôret ikke hadde effekt på fôropptak, melkeytelse, melkekvalitet, tyggeatferd og aktivitet. Allikevel, hadde kyr med høy FE signifikant lenger liggetid enn kyr med lav FE(P<0,05). Økt proteinnivå i fôret førte til økt innhold av urea i melk (P<0,05), og en svak, ikke lineær, tendens til økt vannopptak (P=0,093), og liggetid (P=0,058). Samspillet hadde ingen effekt på hverken drøvtyggingstid, tyggetid, annen aktivitet, antall jort, antall etetygg per minutt, antall drøvtygg, og tyggetid per kg TS. Det var et signifikant samspill for etetid, tygg per jort, antall etetygg og antall tygg totalt (P<0,05). Det konkluderes med at fôreffektivitet og proteinnivå i fôret ikke hadde innvirkning på noen av parameterne. Det var en samspillseffekt på etetid, drikketid, tygg per jort, etetygg totalt og antall tygg totalt.

The dairy cow and other ruminants live in symbiosis with the microbes in the rumen, which breaks down the cellulose and hemi-cellulose in the feedstuff. Microbes require optimal rumen environment. One of the most important components in the feed is protein, which is added as soya, that is costly and give environmental issues. Therefore, it would be interesting to investigate if soya could be replaced by locally available protein source. The effects of such substitution in the rumen environment could be seen by a change in eating/chewing behaviour, constituting as an indicator for good rumen function. It is also possible that cows having different feed efficiencies (FE) do not react similarly to a change in feed composition. The aim of this thesis was to investigate the effect of feed efficiency (high and low) and protein level in a total mixed ratio (TMR) on feed intake, milk yield, milk quality, chewing behaviour and activity in NRF dairy cows. This thesis is based on an experiment by the Feed Mileage project, and was conducted at the Animal Production Centre (SHF), at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Ås, Norway, in the spring of 2016. Eight rumen fistulated NRF dairy cows, 126±38 DIM, 631±56 kg BW, in 2.-5. lactation. The cows were divided in two feed efficiencies, high and low, based on a previous study in 2015. The cows were fed a total mixed ration with four distinct levels of protein; 130, 145, 160, 175 g/kg DM, offered three times a day (7 am, 2 PM and 7.30 PM). The experiment consisted of four periods of 28 days. Feed intake was registered and residuals were collected and weighed every morning before feeding. Milk samples were taken twice in a week. The cows were monitored for behavioural activities (eating, rumination, resting, and drinking etc.) using RumiWatch noseband and leg-band sensors for 10 days in each period. The results showed that feed efficiency and protein level in the feed had no effect on feed intake, milk yield, milk quality, chewing behaviour and activity. Except, cows with high FE had a significant longer lying time than cows with low FE (P<0,05). An increased protein level in the feed led to significant higher levels of milk urea (P<0,05), and a weak tendency for increased water intake (P=0,093) and lying time (P=0,058). There were also a significant interaction effect of FE and protein level in the feed for eat time, chews per bolus, total eating chew, and total chews (P<0,05). But there was no interaction on rumination time, chewing time, other activities, number of boluses, number of eating chews per minute, and total ruminating chews. There was also no effect on chewing time per kg DM and per kg NDF. In conclusion, there were no effect of FE and protein level on any of the parameters. There was an interaction effect for eating time, drinking time, chews per bolus, eating chews and total chews.