Arvegrader og estimerte avlsverdier for hanndyrfruktbarhet hos Norsk Rødt Fe

Abstract

Norsk Rødt Fe er kjent for sitt brede avlsmål over tid som i dag har gjort rasen kjent for god helse og god fruktbarhet, også på verdensbasis. Hunndyrfruktbarhet har vært en viktig del av avlsarbeidet siden slutten av 1970-tallet. Når det gjelder hanndyrfruktbarhet har det foregått en seleksjon basert på fenotype for spermiekvalitet samt ridelyst. Ved å bruke innsamlede data fra NRFs teststasjon var målet å beregne arvegrader for de ulike andrologiske egenskaper som ble registrert. Videre ønsker vi å estimere avlsverdier for de ulike egenskapene og se etter genetiske trender over år. Dette hadde ikke blitt gjort tidligere. I dette studiet har det blitt sett på data for hanndyrfruktbarhet innsamlet fra 22.februar 1992 til 16.januar 2017. Dataene er observasjoner gjort på Øyer teststasjon, hvor NRFs ungokser blir fenotypegransket. Etter begrensning besto datasettet av 16293 observasjoner, fordelt på 3924 ungokser. Det var 27437 individer med i slektskapsfilen. Det ble sett på 13 hanndyrfruktbarhetsegenskaper: volum, tetthet, andrologisk vurdering, motilitet i fersk prøve (%), motilitet i prøve etter 24 timer (%), motilitet i prøve etter 48 timer (%), motilitetskoder for fersk prøve, for prøve etter 24 timer og for prøve etter 48 timer, spermiedefekter, ridelystkode, støtkode samt utskaftingskode. Det ble beregnet arvegrad, gjentaksgrad og permanent miljøvarians for alle egenskapene, med unntak av spermiedefekter. Det ble estimert lave (0,004) til moderate (0,14) arvegrader for egenskapene. Egenskapene som fikk lave arvegrader var støtkode (0,007) og utkaftingskode (0,004). Egenskapene med høyest arvegrad var motilitet i fersk prøve (%) (0,14) og volum (0,13). Arvegradene var noe lavere enn det som er funnet i tidligere studier og det kan skyldes at det er mindre varians for egenskapene når oksene er så unge (10-14 måneder). Genetisk trend ble beregnet som gjennomsnitts avlsverdi per fødselsår for oksene med observasjoner. Man så variasjon gjennom år, men kunne ikke se noen avlsfremgang. Dette studiet viser at det potensiale i dataene som er samlet inn, slik at man for fremtiden kan ta nytte av dette ved å selektere for hanndyrfruktbarhet ved hjelp av estimerte avlsverdier, også ved genomisk seleksjon. En slik framgang vil kunne være svært nyttig og ikke minst kostnadseffektiv.

Norwegian Red (NR) is well known for a broad breeding goal, resulting in world wide popularity due to well documented health and fertility traits. Female fertility has been part of NR`s breeding goal since late 1970. Regarding male fertility there has been a phenotypic selection based on the bulls sperm quality and libido. The aim of this study was to estimate heritability and breeding values for male fertility traits based on data from NR`s test-station for young bulls. Genetic trends were also calculated, none of this had been done before. The data was observations of young bulls at Øyer teststation in Norway, collected from 22 of February 1992 until 16 of January 2017. After editing and quality control the dataset consisted of 16293 observations on a total of 3924 young bulls. The pedigree file consisted of 27437 animals. A total of 13 different male fertility traits were evaluated: volume, density, andrological evaluation score, motility in fresh ejaculate in %, motility in ejaculate after 24 hours in %, motility after 48 hours in %, motility score for fresh ejaculate, motility score after 24 and after 48 hours, sperm defects, and finally the codes for mounting eagerness, the penile protrution and the propulsion.Variance components, heritability, repeatability and permanent environment variance were estimated for all traits, except for the sperm defects. Heritability estimates were low (0.004) to moderate (0.14) for the traits. The low heritability traits were 1) code for the penile protrution (0.004) and 2) the propulsion (0.007). The traits with highest heritability were volume (0.13) and motility in ejaculate after 48 hours in % (0.14). Heritability was lower than found in previous studies, which can be due to the young age of the bulls (10-14 months of age) which may decrease the variance of the traits. Genetic trend was calculated as the mean of the estimated breeding values by year of birth of the bulls with observations. There was observed yearly variations but no obvious genetic gain. This study shows a potential in the data, and brings hope for the future to make changes for the selection strategy. It could be possible in the future to select bulls based on their estimated breeding values for the male fertility traits, and later also genomic selection for these traits will be available. If so, there would be a good way to get genetic gain and it would be very economical.