Yield and fruit quality of Norwegian production-ready strawberry plants

Abstract

Cold-stored large strawberry plants with high yield potential (production-ready plants) was propagated at two locations: ‘Oppland’, a South-East Norwegian location (60° 40’ N; 10° 52’ E; 250 m altitude) and ‘Rogaland’, a West Norwegian locality (58° 44’ N; 5° 37’ E, 31 m altitude), with different raising methods. It has previously been shown for the cultivars ‘Korona’, ‘Sonata’ and ‘Polka’, that production-ready plants with high yield potential, can be produced in Norway by raising the temperature (>15 °C) and give a high N-dose pulse (EC 3) when the plants have entered short day (SD) in September. In this study, two new promising Norwegian cultivars, ‘Nobel’ and ‘Saga’, as well as ‘Korona’ and ‘Sonata’ were tested. ‘Nobel’ and ‘Korona’ were raised at both locations. At ‘Oppland’, the temperature was manipulated and the plants received pulses of fertilizer in September. The plants from ‘Rogaland’ received no fertilization treatment, but were kept in artificial 10 h-SD and 20/16 ºC day/night temperature from September through October. In addition, the changes in fruit quality in a late season (August-October) with decreasing natural light were studied for the cultivars from ‘Oppland’. The results indicate that the method of manipulating temperature and increasing fertilizer gave various results. The method seems best adapted to plants of ‘Korona’, which had excessive flowering and high yield when raised in ‘Oppland’. ‘Nobel’ and ‘Saga’ gave dissatisfactory results, and despite their good taste, yield and berry size were not acceptable in this type of production. Nonetheless, the chemical berry composition did not vary much between the cultivars, even in a late season under limited light conditions. The success for using this method is to know when the plants of different cultivars enter a generative stage in SD. From these varying results, it can be concluded that flower bud dissection prior to raising of temperature and application of fertilizer needs to be better specified and developed to obtain a maximum yield potential for plants of different cultivars.

Produksjonsklare planter ble alt opp ved to forskjellige lokaliteter i Norge: ‘Oppland’ på Østlandet (60° 40’ N; 10° 52’ Ø; 250 moh) og ‘Rogaland’ på Sør-Vestlandet (58° 44’ N; 5° 37’ Ø, 31 moh). Det ble benyttet ulike oppalsmetoder ved de to lokalitetene. Det er tidligere vist at det er mulig å produsere produksjonsklare planter med høyt avlingspotensiale av sortene ‘Korona’, ‘Sonata’ og ‘Polka’ dersom temperatur (>15 °C) og N-gjødsel (EC 3) heves under oppalet. Det er særlig viktig at plantene får denne behandlingen kort tid etter at daglengden er optimal for blomsterknoppdanning i september. I dette forsøket ble to nye lovende norske sorter, ‘Nobel’ og ‘Saga’, i tillegg til de velkjente ‘Korona’ og ‘Sonata’, testet. ‘Nobel’ og ‘Korona’ ble alt opp ved begge lokaliteter. I ‘Oppland’ ble temperaturen hevet og plantene ble gjødslet med høy nitrogen-dose, mens plantene fra ‘Rogaland’ fikk ikke denne gjødslingsbehandlingen. Der fikk plantene kunstig 10 timer-KD og 20/16 ºC dag/natt temperatur fra september til oktober. Bærkvaliteten sent i sesongen (august-oktober) med avtagende naturlig lys ble vurdert sensorisk og ved kjemisk analyse. Metoden ga varierende resultater, og så ut til å være best tilpasset ‘Korona’, da denne sorten produserte mange blomster og fikk meget høy avling da planetene ble drevet i en åpen plasttunell året etter. ‘Nobel’ og ‘Saga’ ga ikke de samme tilfredsstillende resultatene. På tross av god smak for disse sortene, var ikke avlingsnivået eller bærstørrelsen gode nok for denne type produksjon. Bærkvaliteten var omtrent den samme for alle sorter, og den holdt seg godt, også sen-høstes. For at denne metoden skal være vellykket er det viktig å kjenne til tidspunktet for når plantene av aktuelle sorter er i generativ fase. Utfra resultatene i denne oppgaven kan det konkluderes med at planter for den aktuelle sort bør dissekeres for å bestemme utviklingsstadiet på blomstrer-meristemet, slik at temperatur- og gjødslingsbehandlingen kan bli bedre tidfestet for å kunne oppnå et maksimalt avlingspotensiale for denne plantetypen i Norge.