Nye skoleanlegg for videregående opplæring : transparens, sentrumslokalisering og brukermedvirkning

Abstract

Skoleanleggenes fysiske utforming har forandret seg gjennom tidene som følge av både nye krav og muligheter innen arkitektoniske og byggetekniske forhold, og endrede pedagogiske ideer og utdanningspolitiske krav. Formålet med dette ph.d.-prosjektet har vært å undersøke hvilke argumenter og perspektiver som ligger til grunn for enkelte tendenser eller fremtredende utviklingstrekk ved skoleanlegg for videregående opplæring. Avgjørelser som tas i løpet av prosessene knyttet til planlegging og oppføring av nye skoleanlegg, blir påvirket av blant annet drivkrefter, trender, ideologier og ulik verdsetting. Jeg undersøker blant annet hvordan underliggende årsaksmekanismer og strukturer virker sammen og bidrar til utvikling av skoleanleggene. Jeg har undersøkt fysiske forhold ved nye skoleanlegg for videregående opplæring som kan ha betydning for undervisning, læring og trivsel. Jeg har imidlertid ikke undersøkt i hvilken grad eller eventuelt hvordan disse forholdene har innvirkning på elevenes læring og trivsel. Det er spesielt to utviklingstrekk jeg retter oppmerksomheten mot, og det er transparens og sentrumslokalisering. Med basis i kritisk realisme ble prosjektet utviklet til å omhandle årsaksforklaringer og argumenter knyttet til disse tendensene. Det er to hovedproblemstillinger som har vært styrende for ph.d.-prosjektet: Hvilke argumenter og perspektiver ligger til grunn for to identifiserte utviklingstrekk ved nye videregående skoler? Hva kan en studie av planprosessen for et skoleanlegg fortelle oss om brukermedvirkning rettet mot skoleanleggets utforming? Avhandlingen består av tre artikler, hvorav den første omhandler transparens og glass i nye skoleanlegg for videregående opplæring. Jeg har brukt dokumentstudier og sett på flere ulike typer tekster. Jeg drøfter transparens og glass som aspekter ved moderne arkitektur og transparens som ideal, virkemiddel og metafor i arkitekturen generelt og i skoleanlegg spesielt. Jeg spør hvorfor det blir valgt transparente løsninger med glassvegger i nye videregående skoler. Det har ikke vært mitt mål å finne et endelig svar på dette spørsmålet. Intensjonen var å løfte frem hva som kan være bakgrunnen for en del synspunkter, og belyse ulike argumenter både fra et lærerperspektiv og fra et arkitektperspektiv. Jeg konkluderer med at åpenhet og transparens i skoleanleggene ikke er entydig negativt eller positivt, at åpenhet i skoleanlegg ikke nødvendigvis betyr helt åpne løsninger, og at transparens omfatter mer enn gjennomsiktige glassvegger. Den økte bruken av glassvegger i skoleanlegg kan sees i sammenheng med generelle trender og tendenser i samfunnet. Den andre artikkelen bygger på en todelt studie der jeg først undersøker hvor nye skoleanlegg for videregående opplæring er oppført. Jeg samlet en oversikt (fra 2013) over de sist oppførte og planlagte videregående skolene i landet, og oversikten viser at en betydelig andel nye videregående skoler kan sies å være sentrumsskoler eller ha en sentral eller sentrumsnær lokalisering. Artikkelen søker å belyse hvilke argumenter som fremmes for sentrumslokalisering av nye videregående skoler, og hvorfor sentrum fremstår som et attraktivt valg. Basert på informasjon og argumentasjon jeg leser ut av mitt materiale, har jeg formulert åtte ulike perspektiver som samlet sett kan betegnes som årsaksforklaringer på, eller argumenter for, sentrumslokalisering av videregående skoler. Resultatene fra studien viser at enkelte argumenter for sentrumslokalisering inngår i en selvforsterkende spiral, samt at enkelte argumenter for sentrumslokalisering er gjensidig med på å forsterke hverandre. I tillegg til det som kan betegnes som skolebaserte argumenter, finner jeg argumenter for sentrumslokalisering som taler mest for mulige synergieffekter for eksterne brukere av skolen og aktører utenfor skolen. Jeg drøfter ulike aspekter ved «fenomenet sentrum» og peker på at for eksempel tradisjon og identitet knyttet til høy kompetanse, fritt skolevalg, konkurranse om elevene og profilering av skolene er underliggende mekanismer og strukturer som er med på å opprettholde sentrumsskolenes status som et attraktivt valg. I den tredje artikkelen belyser jeg brukermedvirkningsproblematikk gjennom en studie av planprosessen for et skoleanlegg for videregående opplæring som hadde vært i bruk i et par år. Jeg har valgt å se på hva som er dokumentert i planprosessen vedrørende brukernes innspill når det gjelder omfanget av glass og transparens i skoleanlegget. Hva som blir dokumentert, kan fortelle oss noe om hva som ansees som viktig. Verdsetting av brukermedvirkning blir belyst gjennom en dokumentanalyse der det er lagt vekt på brukernes innspill til omfanget av glassvegger internt i skoleanlegget. Jeg har gjort søk i den aktuelle fylkeskommunens digitale og fysiske arkiver, og analysert ulike foreliggende plan- og byggesaksdokumenter. Valg av gjennomgående mye glass innvendig i skoleanlegget tolker jeg som et kompromiss mellom skoleeiers ønske om åpenhet og kontroll, lærernes ønske om mindre støy og arkitektens ønske om å skape romlighet og visuelle siktlinjer. I en større sammenheng handler det om hvem som skal medvirke til utformingen av våre byggede omgivelser, og om å lytte til brukernes stemmer. Med basis i kritisk realisme er det nærliggende å legge vekt på de underliggende strukturer og mekanismer som understøtter eller forårsaker de indentifiserte fenomenene (Buch-Hansen & Nielsen, 2005), og i artikkel 3 drøfter jeg om bestemmelser vedrørende omfanget av glassvegger like gjerne kan relateres til profesjon, kunnskap og makt der arkitektens ønsker veier tyngre enn lærernes. Jeg spør om avgjørelser vedrørende omfanget av glassvegger i skoleanlegget hovedsakelig er forstått som et estetisk anliggende. Spørsmål som da melder seg, er hva brukerne kan få mene noe om, og om de får tilstrekkelig innsikt i planprosessene til å kunne medvirke på en reell måte. I kappen presenterer og redegjør jeg for enkelte sentrale aktører og initiativer (virkemidler, tiltak eller ordninger) som har hatt og fortsatt har betydning for arbeidet med å utvikle gode skoleanlegg, og for utviklingen av forskningsfeltet innenfor skoleanlegg i Norge. Hva som har vært drivkreftene bak eller motivasjonen for de enkelte initiativene, kommer jeg også inn på. Videre blir forskning på feltet presentert under tematiske overskrifter. Jeg har her hatt et ønske om å synliggjøre at skoleanlegg undersøkes av forskere med ulik tilhørighet og innenfor et bredt spekter av temaer, for eksempel pedagogikk, filosofi, sosiologi, kunsthistorie, by- og landskapsplanlegging, estetikk og arkitektur. Deretter forsøker jeg å forklare transparens og sentrumslokalisering som utslag av årsaksmekanismer og underliggende strukturer. Brukermedvirkning ser jeg på som en utslagsgivende struktur som kan bidra positivt til utviklingen av nye skoleanlegg.

The physical shape of school buildings has changed over time as a result of new architectural demands and opportunities and changing educational ideas and policy requirements. The purpose of this project was to examine the underlying arguments and perspectives of the changes in upper secondary schools. Decisions made during the planning and building processes are influenced by forces, trends, ideologies and different valuations. I investigate how some of these changes can be understood as the result of underlying causal mechanisms and structures. I have studied some of the physical aspects of new upper secondary school buildings that may be relevant to teaching, learning and well-being. However, I have not investigated the extent to which these elements have an impact on pupils’ learning and well-being. I have studied why school buildings are designed as they are today and the reasons for two particular trends: transparency and center location. Using critical realism as a scientific standpoint, I developed the project and analysed the explanations, arguments and justifications related to these tendencies. With this project, I intend to provide answers to the following question: Why is transparency and center location prominent tendencies for new secondary schools, and how can the valuation of the user participation be of importance to the users influence on the design of schools? The dissertation consists of three articles. The first deals with transparency—specifically, the use of glass—in new secondary school buildings. I have used the studies in this document and analysed several different types of texts. I discuss transparency and glass as characteristics of modern architecture, and transparency as an ideal metaphor for architecture in general and school buildings in particular. I ask why glass walls are used so widely in new secondary schools. However, I do not aim to find a definitive answer to this question, but rather to highlight the background of a variety of viewpoints and elucidate various arguments from both a teacher’s perspective and an architectural perspective. I conclude that openness and transparency in school buildings is not unambiguously positive or negative, that transparency in school buildings does not necessarily result in open-minded solutions and that transparency involves more than transparent walls. The increased use of glass walls in school facilities is related to the general trends of contemporary society. The second article is based on a twofold study. I first examine the locations of new upper secondary schools. Of the nearly 60 new and planned high schools in Norway, only about 20% are located outside of a town or city. On this basis, I examine the arguments for secondary schools to be centrally located. Based on information and arguments from related literature, I have formulated eight different perspectives serving as causal explanations or arguments for center locations. The results of this study show that some arguments in favor of center location of the school is part of a self-reinforcing spiral and that other arguments in favor of center location is mutually contribute to strengthening one another. In addition to what I describe as school-based arguments, I find arguments for center location that is about potential synergies for the benefit of external users of schools and actors outside the school. Further, I discuss various aspects of the city center as a phenomenon and as a tradition where center schools' identity is associated with high levels of expertise. In addition, upper secondary schools compete for students and promotion of the schools have become increasingly important. I see this as the underlying mechanisms and structures that help to maintain center school status as an attractive choice for students. In the third article, I focus on users by analysing a study of a selected secondary school building. I examine what is documented during the planning process regarding users’ feedback on the glass and openness of the school building. I searched the county’s digital and physical records and analysed current planning and building documents. I interpret extensive use of glass walls in a school building as a compromise between the school owner's need for oversight and control, teachers’ desire for less noise and the architect's desire to create spatiality and visual sightlines. In a broader context, it is about who is contributing to the design of our built environment and about listening to users’ voices. Are decisions about the amount of glass used in a school building essentially understood as aesthetic decisions? If so, what can users voice their opinions about, and can they be involved enough in the planning process to participate in user interaction? In the introductory chapter, “Kappen”, I present and discuss the participants, instruments, initiatives and schemes that have had—and still have—an impact on the development of good school buildings and this field of research in Norway. I discuss the driving forces behind this development, and the motivations for various measures. I present further research in this field under thematic headings. I show that school buildings are researched by scientists from different educational institutions working in a wide range of topics, such as pedagogy, philosophy, sociology, art history, urban and landscape planning, aesthetics and architecture. Then, I explain that transparency and center location are the results of causal mechanisms and underlying structures. I see user interaction as a determining structure that can contribute positively to the development of new school facilities.