Dimensjonering av stikkrenner på skogsbilveg

Abstract

Skogsveger er viktige for å opprettholde et effektivt og lønnsomt skogbruk. For at disse skal fungere optimalt, er det avgjørende at de opprettholder sin funksjon over lengre tid. Det blir i denne oppgaven sett på tilstanden til dreneringssystemene på fire eksisterende veger. I 2015 ble fire skogsbilveger i Tysvær kommune i Rogaland undersøkt. Det ble registrert 72 stikkrenner på til sammen 9 km veg. Her ble det registrert detaljert informasjon om hver stikkrenne, samt skadetilstanden på røret, for å kunne beregne kapasiteten. Utforming og tilstand på 13 grøftestrekk fordelt på tre veger, ble også kartlagt. For alle grøftestrekkene ble vannhastigheten i grøften beregnet. Det ble regnet ut avrenning fra tilhørende nedbørsfelt ved hjelp av Arcmap programvare fra ESRI med gjentaksintervall på 25 og 50 år, for hver enkelt stikkrenne. På to utvalgte nedbørsfelt ble også NEVINA, en tjeneste fra NVE for generering av nedbørfelt, brukt. Undersøkelsen viste at det var mange stikkrenner med diameter på 200-300 mm, noe som er under minimumskravet på 300 mm i de nye vegnormalene fra 2013. Av de registrerte stikkrennene var det, med et gjentaksintervall på 24år, 52 % (38stk) som hadde tilstrekkelig kapasitet og 48 % (34stk) med utilstrekkelig kapasitet i forhold til beregnet avrenning. Det ble registrert skader på 20 % av stikkrennene, der 60 % av skadene var bue i røret. Rundt halvparten av de skadde stikkrennene hadde utilstrekkelig overdekning. Denne skal være minimum 0.5 m på betong og plastrør. Vannhastighetene i grøftene som ble registrert, var generelt høye. 9 av 13 grøftestrekk genererte vannhastigheter over den grensen som indikerer fare for erosjon. På de to nedbørsfeltene ble det små forskjeller når resultatet fra NEVINA ble sammenlignet med tilsvarende program i Arcmap. Undersøkelsen viste at det var et utskiftningsbehov. Halvparten av stikkrennene var for små og hadde utilstrekkelig kapasitet og/eller de var skadet. Stikkrennene som var under 300 mm, bør også vurderes og oppgraderes. I tillegg til kravene i landbruksnormalene på minimum 300 mm rør, anbefales det å bruke 400 mm som minste rørdiameter i bratt terreng og i nedbørsrike områder. Selv om vannhastighetene i grøftene var høye, ble det ikke observert erosjon i grøftene, og med et jevnt vedlikehold vil de trolig kunne fungere som tiltenkt slik de er. Ut fra resultatene er det utskiftningsbehov på mange av stikkrennene på de aktuelle skogsbilvegene, og da særlig på de eldre vegene.

In order to maintain an effective and profitable forestry, forest roads are essential. To secure an optimal use of these roads, it is crucial to keep them functional for a long time. In this paper, the condition of drainage systems in four existing forest roads is being looked at. Four different forest roads, all situated in Tysvær, Rogaland, were examined in 2015. Within a distance of 9 kilometres, 72 culverts were registered in total. Detailed information about each culvert, including damage condition of the pipe, was registered in order to calculate water capacity. Design and condition of 13 trenches on three different roads were surveyed. Water velocity was calculated for all the trenches. For each culvert, runoff from connecting catchment areas was calculated with recurrence interval of 25 and 50 years, using Arcmap software from ESRI. On two selected catchment areas, NEVINA, NVE`s program for generating catchments, were used. The survey proved a large number of culverts with 200-300 mm in diameter, which is below minimum requirement according to 2013 road standards. 52 % (38 culverts) of the culverts were proven to have sufficient capacity with a recurrence interval of 24 years, while 48 % (34 culverts) of the culverts had inadequate capacity relative to projected runoff. Damages were found on 20 % of the culverts, and 60 % of these injuries were bends in the pipes. Approximately half of the injured culverts were inadequately gravelled. The requirement is a layer of minimum 0.5 metres gravel on concrete and plastic pipes. Water velocities in the recorded ditches were generally high. 9 of 13 ditches generated water speeds above the threshold indicating a danger of erosion. Only marginal differences were seen when comparing NEVINA with similar programs in Arcmap. The survey showed a need for replacement. Half of the culverts were too small and had insufficient capacity. Some of them had injuries. Culverts with a diameter below 300 mm, should be reconsidered and upgraded. In addition to agricultural norms and requirements of minimum 300 mm pipes, it is recommended to use 400 mm as the smallest diameter in steep terrain and wet areas. All though water velocity in the ditches was high, no erosion was observed in the trenches. A steady maintenance will probably keep these ditches in satisfactory condition as they are. The result from this survey shows that many culverts on the registered forest roads need replacement, particularly in the older roads.