Anthropogenic effects on spatiotemporal activity patterns and interactions in a predator-prey assemblage

Abstract

Evidence is accumulating that human presence and anthropogenic features in the environment impact the spatiotemporal activity patterns of both predators and prey. This is liable to affect predator-prey interactions, one of the central themes in wildlife ecology. Predator-prey interactions are complex to begin with, and disentangling anthropogenic impacts remains a substantial challenge. Yet, understanding such effects is essential in today’s increasingly human-dominated landscapes. The aim of this thesis was to test for anthropogenic effects on spatial and temporal patterns of activity in a system with two carnivores and one herbivore. I used camera trap data on Eurasian lynx (Lynx lynx), red fox (Vulpes vulpes) and Eurasian roe deer (Capreolus capreolus) collected continuously in southern Norway between 2012 and 2015. I fitted Bayesian co-occupancy models and Kernel density functions to estimate co-occupancy and the degree of overlap in diel activity patterns, respectively. The results supported the notion that sympatric predators use temporal partitioning in order to avoid humans. Further, it was revealed season-specific effects of human density on the spatiotemporal activity patterns in the study species. High human density increased the activity overlap between roe deer and red fox, likely as a result of increased temporal avoidance of humans. During winter this pattern was reversed; human density decreased the activity overlap between roe deer and red fox, indicating that roe deer might use humans as a shield in time towards red fox predation. This thesis suggests that human activity and human density are able to alter the spatiotemporal activity patterns in a predator-prey assemblage and are likely to influence their interactions. Furthermore, it highlights the importance of seasonality in factors constraining single species as well as modulating predator-prey interactions, which should be considered in future studies of predator-prey interactions.

Det er stadig flere indikasjoner på at menneskelige faktorer i miljøet påvirker romlige og temporære mønster hos både predatorer og byttedyr. Slike effekter kan påvirke interaksjonene mellom predatorer og byttedyr, ett av de sentrale temaene i økologien. Predator-byttedyr interaksjoner er i utgangspunktet komplekse, det å undersøke menneskelig påvirkning blir derfor utfordrende. Forståelse av disse effektene er likevel viktig, siden menneskets dominans i landskapet er økende. Hensikten med denne masteroppgaven var å teste menneskelige effekter på romlige og temporære mønster i aktivitet i et studiesystem med to rovdyr og en herbivor. Jeg brukte viltkameradata av gaupe (Lynx lynx), rødrev (Vulpes vulpes) og rådyr (Capreolus capreolus) fra større deler av Sør- Norge, samlet inn av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i perioden mellom 2012 og 2015. Jeg tilpasset Bayesiske co-occupancy modeller og Kernel density funksjoner til å estimere henholdsvis co-occupancy og døgnaktivitet. Resultatene støttet tidligere funn av temporær unngåelse av menneske hos predatorer som sameksisterer med mennesker. Videre ble det oppdaget sesong-avhengige effekter av mennesketetthet på aktivitetsmønstrene i rom og tid hos studieartene. Høy mennesketetthet økte overlappingen i aktivitet mellom rådyr og rev, sannsynligvis som et resultat av økt unngåelse av menneske i tid. Om vinteren var dette mønsteret reversert; mennesketetthet reduserte overlappingen i aktivitet mellom rådyr og rev, noe som kan indikere at rådyr bruker mennesket som beskyttelse (i tid) mot predasjon fra rev. Resultatene fra denne oppgaven foreslår at menneskeaktivitet og mennesketetthet er i stand til å endre arters aktivitetsmønster i rom og tid, noe som trolig påvirker deres interaksjoner. I tillegg viser oppgaven viktigheten av sesongavhengighet i faktorer som kan endre interaksjoner mellom predatorer og byttedyr, noe fremtidige studier bør ta hensyn til.