Rehabilitering av eldre betongbygg

Abstract

Concrete has been the primary building material in the twentieth century. It has, as every other material, been exposed to different chemical, physical and biological decay processes. The material is not a maintenance free and everlasting material as perceived previously, and this misconception has resulted in lack of and poor maintenance. Concrete constructions should have regular maintenance and supervision to fulfill the designed lifetime. This thesis is about the rehabilitation and repair of concrete buildings in general, and specifically targets buildings erected between 1910-1950, showing clear signs of maturity, and in need of maintenance. Multi family houses and single family houses are among these buildings. The thesis describes the different concrete qualities and building methods that were used in this period, and describes which damages you might find. At last which remediation methods that can be used. The thesis has been conducted as a comprehensive study of literature and interviews. Issues concerning the repair materials has been detected when rehabilitating concrete buildings. Repair materials are often unsuitable for rehabilitation because the materials are seldom adapted to the existing concrete substrate. It is still lacking scientific methods to establish the appropriate repair materials based on the compatibility needed to ensure successful outcomes and long duration. The compatibility in the repair systems can be defined as the right balance between physical, chemical and electrochemical properties in both the repair material and the substrate. The target is to obtain a balance that ensures that the system can endure all the stress and strain that are caused by loads, chemical attacks, thermal environment changes, and different chemical-physical effects in this period that is called the lifetime. To obtain a successful repair with a long lifetime, different research and innovation projects need to be initiated between material providers and advisors. This will hopefully lead to better repair materials and –systems, a wider product range, more effective test methods for the determination of the concrete material properties and finally changes in standards and norms for the material production, condition monitoring and the use of these.

Betong har vært det primære byggematerialet i det tjuende århundret. Den blir som alle andre materialer utsatt for ulike kjemiske, fysiske, og biologiske nedbrytningsmekanismer. Materialet er ikke et vedlikholdsfritt og evigvarende materiale, slik oppfatningen tidligere har vært, og denne feiloppfatningen har medført manglende og dårlig vedlikehold. Betongkonstruksjoner bør ha jevnlig vedlikehold og tilsyn for å oppfylle den dimensjonerte levetiden. Denne oppgaven handler om rehabilitering og reparasjon av betongbygninger generelt, og er spesielt rettet mot bygninger oppført i perioden 1910-1950, som viser tydelige tegn til forfall, og som har behov for vedlikehold. Boligblokker og eneboliger er blant disse byggene. Oppgaven beskriver hvilken betongkvalitet og byggemetoder som ble brukt i tidsperioden, og beskriver hvilke skader som befinner seg i disse byggene, samt beskriver hvilke utbedringsmetoder som brukes. Oppgaven er utført gjennom et omfattende litteraturstudie og intervjuer. Ved rehabilitering av betongbygg reises det problemstillinger omkring reparasjonsmaterialer. Reparasjonsmaterialer er ofte lite egnet for rehabilitering fordi materialene i liten grad er tilpasset betongunderlaget. Det mangler fortsatt vitenskapelige metoder for å velge korrekte reparasjonsmaterialer basert på kompatibilitetsbehov for å sikre vellykkede resultater og lang varighet. Kompatibilitet i reparasjonssystemer kan defineres som balansen mellom fysiske, kjemiske og elektrokjemiske egenskaper til henholdsvis reparasjonsmaterialet og underlaget. Målet er å oppnå en balanse som medfører at systemet tåler alle påkjenninger forårsaket av laster, kjemiske miljøpåkjenninger, termiske miljøpåkjenninger, samt diverse kjemisk-fysiske effekter over en bestemt periode som kan kalles levetid. For å oppnå en vellykket reparasjon med langt levetid, må det iverksettes forsknings- og utviklingsprosjekter i samarbeid med materialleverandører og konsulenter som forhåpentligvis vil lede til bedre reparasjonsmaterialer og -systemer, bredere produktutvalg, effektive testmetoder for bestemmelse av betongens materialegenskaper, samt endringer i standarder og normer for materialproduksjon, tilstandskontroller og anvendelser.