Hva skjedde i Sørdalen?

Abstract

Denne oppgaven tar for seg kraftlinjestriden i Bremanger og forholdene rundt den planlagte fremføringen av ny 420 kV kraftlinje gjennom Sørdalen naturreservat. Denne saken er med på å reise en rekke interessante spørsmål, hvorav flere er ubehandlet i Norsk rettspraksis. På bakgrunn av dette innehar følgelig en belysning av saken stor relevans. Målet har vært å få på plass et metodisk rammeverk som kan sikre et bredt nedslagsfelt i det som fremstår som sakens viktigste fokusområder, og gjennom dette legge til rette for et perspektiv som gir en god oversikt over saken i sin helhet, slik at man gjennom dette kan lære av dens hendelser. Fra sakens forløp kan en se at faginstansenes utredninger har blitt tilsidesatt til fordel for det som fremstår som forholdsvis uklare politiske ønsker og prioriteringer. Videre ble det også i denne saken gitt konsesjon før det forelå dispensasjon fra verneforskriften, som igjen strider med det forarbeidene foreskriver som riktig fremgangsmåte, og som også står for en stor del av sakens komplikasjoner. Samlet har disse hendelsene bidratt til å realisere vesentlige tidsmessige og økonomiske konsekvenser som igjen har lagt press på gjennomføringen. Fra alt dette springer det store spørsmålet som er med på å gi denne oppgaven relevans, nemlig; hvilken lærdom kan utledes fra hendelsene i Sørdalen-saken? Det kan ikke legges skjul på at en rekke av problemene i saken direkte relaterer seg til beslutningen om å legge kraftlinjen gjennom naturreservatet, og at konsekvensene av dette således er en viktig lærdom fra saken. Til tross for at det ligger sannhet i dette, tilfører det lite lærdom utenfor rammene av Sørdalen-saken. De foretatte utredningene bidrar imidlertid til å trekke frem forhold som innehar relevans i et mer generelt perspektiv. Dette omhandler blant annet bedre tydelighet i kraftsystemplanleggingen og viktigheten av å få til en etablert enighet i forkant av tiltaket, samt tydeligere rammer i forhold til konsesjon og dispensasjon som hindrer det som i Sørdalen-saken nærmest har fremstått som et strategisk spill. Samlet vil dette kunne bidra til en redusert tidsbruk og dermed også redusere kostnadene ved tiltaket. Videre bør det finne sted en bedre økonomisk kvalitetssikring, for å hindre det som skjedde i Sørdalen, der man endte opp med å støtte opp under det mest kostbare alternativet. Kunnskapen fra Sørdalen-saken vil trolig ikke kunne implementeres øyeblikkelig i kraftsystemplanleggingen, og gjennom dette medføre noen umiddelbar endring i hvorledes denne typen saker håndteres. I et mer langsiktig perspektiv er det imidlertid rimelig å forvente at man i lys av denne saken vil være bedre rustet til å håndtere kommende saker av tilsvarende karakter på en mer rasjonell måte.

This master thesis addresses the power line debate in Bremanger and the circumstances regarding the new 420 kV power line through Sørdalen nature reserve. This particular case brings forth a great number of interesting questions, of which several have never before been answered I Norwegian jurisprudence. As a result of this, a closer look into this case therefore holds a significant relevance. The main goal has been to ensure a methodic framework that will allow the use of a broad perspective, and thus ensure a good view of the case, and from this extract relevant knowledge from its events. The investigation shows that opinions of the professional body have been ignored and abandoned in favor of political priorities. In this case it appears to be a distinctive gap between the political and the administrative playing field, which leads to the question of whether or not there should be such a gap, especially in cases like Sørdalen where the political interests is in direct conflict with the reports from the professional body. Another relevant issue in this case regards the circumstances of the concession being granted before the dispensation, which is in conflict with the energy laws preparatory legislation. These events have together resulted in sizeable time usage and significant economical consequences, which again have been used as leverage for the case. From all of this rises the main question, which adds relevance to this thesis, which is; what knowledge can be extracted from the problems that have occurred in Sørdalen? I can’t be denied that a great amount of the problems in this case is directly associated with the decision of locating the power line through the nature reserve, and that the consequence of this thus represents an important lesson. Even though this is partially true it brings forth little knowledge that is relevant outside of the Sørdalen case. The investigations does however bring forth information that contains relevance in terms of a more general perspective. This concerns a better clarity in the power system planning process, as well as the importance of establishing a mutual agreement in the early stages of the project. Furthermore there should be stricter guidelines in terms of concession and dispensation in order to avoid what in Sørdalen almost seems to have been a strategic game. Together this will be able to reduce the time usage, and thus also the costs. The knowledge extracted from the Sørdalen case is not likely to result in an instant change in how these cases are handled, but it will be reasonable to expect that the lessons learned from this case will contribute to a more sensible approach to similar cases in the future.