Hva skjedde i Sørdalen?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2401827Utgivelsesdato
2016-08-25Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master's theses (ILP) [763]
Sammendrag
Denne oppgaven tar for seg kraftlinjestriden i Bremanger og forholdene rundt den planlagte
fremføringen av ny 420 kV kraftlinje gjennom Sørdalen naturreservat. Denne saken er med
på å reise en rekke interessante spørsmål, hvorav flere er ubehandlet i Norsk rettspraksis. På
bakgrunn av dette innehar følgelig en belysning av saken stor relevans. Målet har vært å få
på plass et metodisk rammeverk som kan sikre et bredt nedslagsfelt i det som fremstår som
sakens viktigste fokusområder, og gjennom dette legge til rette for et perspektiv som gir en
god oversikt over saken i sin helhet, slik at man gjennom dette kan lære av dens hendelser.
Fra sakens forløp kan en se at faginstansenes utredninger har blitt tilsidesatt til fordel for det
som fremstår som forholdsvis uklare politiske ønsker og prioriteringer. Videre ble det også i
denne saken gitt konsesjon før det forelå dispensasjon fra verneforskriften, som igjen strider
med det forarbeidene foreskriver som riktig fremgangsmåte, og som også står for en stor del
av sakens komplikasjoner. Samlet har disse hendelsene bidratt til å realisere vesentlige
tidsmessige og økonomiske konsekvenser som igjen har lagt press på gjennomføringen. Fra
alt dette springer det store spørsmålet som er med på å gi denne oppgaven relevans, nemlig;
hvilken lærdom kan utledes fra hendelsene i Sørdalen-saken?
Det kan ikke legges skjul på at en rekke av problemene i saken direkte relaterer seg til
beslutningen om å legge kraftlinjen gjennom naturreservatet, og at konsekvensene av dette
således er en viktig lærdom fra saken. Til tross for at det ligger sannhet i dette, tilfører det
lite lærdom utenfor rammene av Sørdalen-saken. De foretatte utredningene bidrar imidlertid
til å trekke frem forhold som innehar relevans i et mer generelt perspektiv. Dette omhandler
blant annet bedre tydelighet i kraftsystemplanleggingen og viktigheten av å få til en etablert
enighet i forkant av tiltaket, samt tydeligere rammer i forhold til konsesjon og dispensasjon
som hindrer det som i Sørdalen-saken nærmest har fremstått som et strategisk spill. Samlet
vil dette kunne bidra til en redusert tidsbruk og dermed også redusere kostnadene ved
tiltaket. Videre bør det finne sted en bedre økonomisk kvalitetssikring, for å hindre det som
skjedde i Sørdalen, der man endte opp med å støtte opp under det mest kostbare alternativet.
Kunnskapen fra Sørdalen-saken vil trolig ikke kunne implementeres øyeblikkelig i
kraftsystemplanleggingen, og gjennom dette medføre noen umiddelbar endring i hvorledes
denne typen saker håndteres. I et mer langsiktig perspektiv er det imidlertid rimelig å
forvente at man i lys av denne saken vil være bedre rustet til å håndtere kommende saker av
tilsvarende karakter på en mer rasjonell måte. This master thesis addresses the power line debate in Bremanger and the circumstances
regarding the new 420 kV power line through Sørdalen nature reserve. This particular case
brings forth a great number of interesting questions, of which several have never before been
answered I Norwegian jurisprudence. As a result of this, a closer look into this case therefore
holds a significant relevance. The main goal has been to ensure a methodic framework that
will allow the use of a broad perspective, and thus ensure a good view of the case, and from
this extract relevant knowledge from its events.
The investigation shows that opinions of the professional body have been ignored and
abandoned in favor of political priorities. In this case it appears to be a distinctive gap
between the political and the administrative playing field, which leads to the question of
whether or not there should be such a gap, especially in cases like Sørdalen where the political
interests is in direct conflict with the reports from the professional body. Another relevant
issue in this case regards the circumstances of the concession being granted before the
dispensation, which is in conflict with the energy laws preparatory legislation. These events
have together resulted in sizeable time usage and significant economical consequences, which
again have been used as leverage for the case. From all of this rises the main question, which
adds relevance to this thesis, which is; what knowledge can be extracted from the problems
that have occurred in Sørdalen?
I can’t be denied that a great amount of the problems in this case is directly associated with
the decision of locating the power line through the nature reserve, and that the consequence of
this thus represents an important lesson. Even though this is partially true it brings forth little
knowledge that is relevant outside of the Sørdalen case. The investigations does however
bring forth information that contains relevance in terms of a more general perspective. This
concerns a better clarity in the power system planning process, as well as the importance of
establishing a mutual agreement in the early stages of the project. Furthermore there should be
stricter guidelines in terms of concession and dispensation in order to avoid what in Sørdalen
almost seems to have been a strategic game. Together this will be able to reduce the time
usage, and thus also the costs.
The knowledge extracted from the Sørdalen case is not likely to result in an instant change in
how these cases are handled, but it will be reasonable to expect that the lessons learned from
this case will contribute to a more sensible approach to similar cases in the future.