Rettssikkerhet i rettsfastsettende saker i jordskifteretten, når selvprosederende møter motpart representert ved advokat

Abstract

Tema er rettssikkerheten i rettsfastsettende saker i jordskifteretten, når selvprosederende part møter motpart representert ved advokat. Hovedproblemstilling er som følger: ”Hvordan oppfattes rettssikkerheten i rettsfastsettende saker når selvprosederende møter motpart representert ved advokat?” Oppgaven tar utgangspunkt i jordskiftelovens krav til saksbehandlingen, jf. jordskifteloven § 1-1 annet ledd: ”Lova skal òg leggje til rette for rettferdig, forsvarleg, rask, effektiv og tillitsskapande behandling av sakane gjennom offentleg rettargang for uavhengige og upartiske jordskifterettar.”

Oppgaven vinkles mot jordskifterettens prosessledelse jf. § 6-16 i de to første delproblemstillinger, og mot selve situasjonen i tredje. Til sammen gir dette svar på hvordan rettssikkerheten oppfattes når selvprosederende møter motpart representert ved advokat:

1. Behandles selvprosederende og advokat ulikt? 2. Hvordan oppfattes dommerens prosessledelse? 3. Bør selvprosederende unngå å møte motpart representert ved advokat?

Funnene viser at de behandles ulikt av dommeren gjennom prosessledelse for å bidra til å utjevne forskjeller. Å behandle selvprosederende annerledes gjøres for å oppnå en rettferdig rettergang og tillit. Tilbakemeldingene tilsier at dommer unngår at særlig hensyn medfører partisk behandling ved å utføre en mindre aktiv saksstyring ovenfor selvprosederende parter. Funnene viser at noen ganger kan kravene til saksbehandlingen gå ut over hverandre. Enkelte tiltak som gjøres for å sikre rettferdig rettergang for de selvprosederende får negative konsekvenser for parten med advokat. En mindre aktiv saksstyring overfor selvprosederende får konsekvenser for effektiviteten og en rask saksbehandling. Det er også en forskjellsbehandling i fremleggelse av nye dokumenter, dette har konsekvenser for forsvarligheten ved at kontradiksjonen blir svekket.

Gjennom materiell prosessledelse bidrar dommer til å klargjøre påstand for de selvprosederende, og leder partene gjennom saksgangen gjennom sin formelle prosessledelse. Retten blir også i stor grad oppfattet som upartisk. Likevel savner flere advokater og selvprosederende materiell veiledning fra dommer, spesielt i saksforberedelsen. Dette vil bidra til å få saken opplyst før rettsmøtet. Det er delte meninger om selvprosederende bør unngå å møte motpart representert ved advokat. Ulikheter i ressurser kan være avgjørende hvis sakens omfang er stort. Svaret blir å veie størrelsen av saken mot prinsippet at kostnadene skal stå i et rimelig forhold til sakens betydning.

The theme is legal security in the land consolidation court, when self-representative parties meets counterpart represented by lawyer. The main research question is as follows: "How is legal security perceived in determinable matters when self-representative meets counterpart represented by a lawyer?" The thesis is based on the Land Consolidation Act procedural requirements in the land consolidation law § 1-1, second paragraph: " The Act shall also facilitate fair, legally sound, quick, efficient and confidence-inspiring court proceedings through the justice system at independent and unbiased land consolidation courts.." The thesis angle is toward the land consolidation court process management, cf. § 6-16, in the first two sub-questions and the actual situation in the third. Together, this provides answers to how the legal security is perceived when self-representative meets counterpart represented by attorney: 1. Are self-representative and attorney treated differently? 2. How is the judge's process management perceived? 3. Should self-representative avoid meeting counterpart represented by a lawyer? Findings indicate that the judge treats them differently through process management to reduce disparities. Treating self-representative different is done to achieve a fair trial and trust. The feedback indicates that the judge avoids that particular account involves biased treatment by performing a less active case management towards self-representative parties. The findings show that sometimes the demands of the proceedings affect each other. Certain measures taken to ensure a fair trial for the self-representative has negative consequences for the party with a lawyer. Having a less active management towards self-representative has consequences for efficiency and quick processing. There is also a distinction in the presentation of new documents; this has consequences towards fair trial since the principle of contradiction is weakened. Through "material process management" the judge helps to clarify the claim from the selfrepresentative, and directs the parties throughout the proceedings through its formal process management. The court is also largely perceived as impartial. Still, several lawyers and selfrepresentative miss material guidance from the judge, especially in the preparatory proceedings. This would help to get the case disclosed before the hearing. Opinion is divided if selfrepresentative should avoid meeting counterpart represented by a lawyer. Disparities in resources could be crucial if the case scope is large. The answer is to weigh the the size of the mater towards the differences in principle that costs should be reasonable in relation to the case significance.