Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSteinsholt, Håvard
dc.contributor.authorKrokmogen, Marit
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2016-08-23T13:05:04Z
dc.date.available2016-08-23T13:05:04Z
dc.date.issued2016-08-23
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2401150
dc.description.abstractDenne oppgaven er en empirisk studie som belyser hvordan verktøyet ”grunnerverv” fungerer i dagens kommuner. I den forbindelse er det sett på hvilken kompetanse kommuner innehar, hvor verktøyet er plassert og hvordan den er organiseres. Det er også gjort en nærmere undersøkelse rundt utførelse, hvor én kommunes praksis er satt opp mot Statens vegvesen sin praksis. Empirien til oppgaven er hentet gjennom en utsendt spørreundersøkelse til flere av landets kommuner, samt intervju med representanter fra én kommune og Statens vegvesen. Det er tidligere ikke gjort spesielt mange undersøkelser på dette temaet, bortsett fra i 2000 og 2005. Disse undersøkelsene er blitt brukt som et sammenligningsgrunnlag for å se en mulig utvikling i bruken av funksjonen grunnerverv. Resultatene fra oppgavens undersøkelse viser at flere kommuner benytter seg av funksjonen og kompetansen har spisset seg med tiden. Likevel gir kommuner inntrykk av at de fremdeles ikke føler seg tilstrekkelig trygg på funksjonen. Av undersøkelsen fremkommer også at kommunestyret er en begrensende faktor. Det ser ut til å være vanskelig å fatte vedtak, om blant annet ekspropriasjon. Presedens er noe som står sterkt hos det folkevalgte styret. Det er ønskelig at alle i kommunen skal behandles likt, og ingen grunneier skal tråkkes på tærne eller utsettes for noe som kan oppfattes som ubehagelig. Innenfor institusjonen grunnerverv har kommuner fortsatt mye å strekke seg etter, både innenfor kompetanse og organisering. Det kan tenkes at den nye kommunereformen kan ha en positiv virkning ved kommunesammenslåing. Større kommuner gir større fagmiljøer, som igjen vil resultere i mer kompetanse på fagområdet grunnerverv.nb_NO
dc.description.abstractThis thesis is an empirical study that will explain how grunnerverv (land acquisition) are being used as a tool for municipalities in Norway. Based on this, I will look at what competence the municipalities hold, where the tools are being places and how it is organized. I have also taken a closer look at land acquisition works in municipalities compared to Norwegian Public Roads Administration. The results from this thesis showed that several municipalities are using this function, and that the competence in the municipalities has been more specialized over time. However, the municipalities still express a concern regarding their confidence in using this function. Based on closer examination, we can also see that the municipal board is a restricting factor, because they experience it being complicated to take decisions regarding, but not exclusively connected to, expropriation. The study shows that the municipalities still have much to strive for, both regarding competence and organization. Through the new municipality reform, we might see a positive impact with the municipality merge. Because larger municipalities, provides a larger professional environment with a higher competence regarding land acquisition.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectGrunnervervnb_NO
dc.subjectEiendomnb_NO
dc.subjectKommunernb_NO
dc.titleOmfang og organisering av grunnerverv i kommunernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Urbanism and physical planning: 230::Planning history, planning theory and planning methodology: 231nb_NO
dc.source.pagenumber84nb_NO
dc.description.localcodeM-EIEnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel