Omfang og organisering av grunnerverv i kommuner
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2401150Utgivelsesdato
2016-08-23Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master's theses (ILP) [763]
Sammendrag
Denne oppgaven er en empirisk studie som belyser hvordan verktøyet ”grunnerverv”
fungerer i dagens kommuner. I den forbindelse er det sett på hvilken kompetanse
kommuner innehar, hvor verktøyet er plassert og hvordan den er organiseres. Det er
også gjort en nærmere undersøkelse rundt utførelse, hvor én kommunes praksis er satt
opp mot Statens vegvesen sin praksis. Empirien til oppgaven er hentet gjennom en
utsendt spørreundersøkelse til flere av landets kommuner, samt intervju med
representanter fra én kommune og Statens vegvesen. Det er tidligere ikke gjort spesielt
mange undersøkelser på dette temaet, bortsett fra i 2000 og 2005. Disse undersøkelsene
er blitt brukt som et sammenligningsgrunnlag for å se en mulig utvikling i bruken av
funksjonen grunnerverv.
Resultatene fra oppgavens undersøkelse viser at flere kommuner benytter seg av
funksjonen og kompetansen har spisset seg med tiden. Likevel gir kommuner inntrykk
av at de fremdeles ikke føler seg tilstrekkelig trygg på funksjonen. Av undersøkelsen
fremkommer også at kommunestyret er en begrensende faktor. Det ser ut til å være
vanskelig å fatte vedtak, om blant annet ekspropriasjon. Presedens er noe som står
sterkt hos det folkevalgte styret. Det er ønskelig at alle i kommunen skal behandles likt,
og ingen grunneier skal tråkkes på tærne eller utsettes for noe som kan oppfattes som
ubehagelig.
Innenfor institusjonen grunnerverv har kommuner fortsatt mye å strekke seg etter,
både innenfor kompetanse og organisering. Det kan tenkes at den nye
kommunereformen kan ha en positiv virkning ved kommunesammenslåing. Større
kommuner gir større fagmiljøer, som igjen vil resultere i mer kompetanse på
fagområdet grunnerverv. This thesis is an empirical study that will explain how grunnerverv (land acquisition) are
being used as a tool for municipalities in Norway. Based on this, I will look at what
competence the municipalities hold, where the tools are being places and how it is
organized. I have also taken a closer look at land acquisition works in municipalities
compared to Norwegian Public Roads Administration.
The results from this thesis showed that several municipalities are using this function,
and that the competence in the municipalities has been more specialized over time.
However, the municipalities still express a concern regarding their confidence in using
this function. Based on closer examination, we can also see that the municipal board is a
restricting factor, because they experience it being complicated to take decisions
regarding, but not exclusively connected to, expropriation.
The study shows that the municipalities still have much to strive for, both regarding
competence and organization. Through the new municipality reform, we might see a
positive impact with the municipality merge. Because larger municipalities, provides a
larger professional environment with a higher competence regarding land acquisition.