• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Landscape and Society (LandSam)
  • Master's theses (ILP)
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Landscape and Society (LandSam)
  • Master's theses (ILP)
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Stedsutvikling på Kjeller flyplass basert på prinsipper for økologisk demokrati

Holand, Anna; Sagen, Pavel
Master thesis
Thumbnail
Åpne
Holand og Sagen_2016.pdf (150.9Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2401100
Utgivelsesdato
2016-08-23
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Master's theses (ILP) [761]
Sammendrag
Med denne masteroppgaven ønsker vi å svare på følgende spørsmål: Hvordan kan utforming og medvirkning brukes som metode for å oppnå god stedsutvikling på Kjeller flyplass?

I dag er Oslo en av de raskest voksende byregionene i Europa. Lillestrøm i Skedsmo kommune er en av byene i regionen som kommer til å ta en stor del av den kommende veksten. Kjeller flyplass ligger mellom Lillestrøm og Kjeller og er i dag en militær flyplass. Høsten 2015 ble det bestemt at flyplassen skal legges ned når F-16-flyene fases ut innen 2023. Dette åpner opp en mulighet for stedsutvikling på området.

Sterk befolkningsvekst skaper en interessekonflikt mellom behovet for fortetting og behovet for å bevare naturlige områder innenfor byggegrensen. Dette krever økt fokus på grønnstrukturplanlegging. En utfordring er at måten vi tenker grønnstruktur på i dag ikke åpner opp for offentlige initiativer. Dette kan føre til at områder i grønnstrukturen i dag oppleves som passive og monofunksjonelle. Et handlingsrom for å få inn nye initiativer er å benytte seg av et verktøy som tilbys av Plan- og bygningsloven av 2008 som tilrettlegger for medvirkning, nemlig planprogrammet. En utfordring er at det mangler verktøy for å måle ulike forhold i en medvirkningsprosess. Dette gjør det vanskeligere å drive meningsfylt og målrettet medvirkning.

For å drive målrettet medvirkning i vår oppgave har vi utviklet biofiliastigen, som måler forholdet mennesker har til naturen og hvilke typer nærnatur som trengs for å oppnå alle stegene i stigen. Biofiliastigen er basert på teorien om økologisk demokrati og biofilia.

Det er gjennomført en todelt analyse. I den fysiske stedsanalysen ble de fysiske forholdene kartlagt. Resultatet avdekket en manglende type nærnatur; den produktive parken. Dette ledet oss til en hypotese om at befolkningen i området mangler noen nivåer av forhold til naturen. Denne hypotesen ble testet i del to av analysen gjennom en medvirkningsprosess med klasse 9A ved Kjellervolla skole. Medvirkningsprosessen informerte oss om flere steder i nærområdet som er kjære for elevene og om hvordan de bruker området. Resultatene viste også en manglende følelse av nytte av naturen og en manglende følelse av tilhørighet gjennom naturen. Hypotesen vår ble bekreftet.

På bakgrunn av resultatet fra analysedelen er det utviklet et konsept - Kjeller Kunnskapspark. Dette innebærer at man under utviklingen av en ny bydel på flyplassområdet holder av store arealer til grønnstruktur for rekreasjon, produksjon og læring. Utbygging begrenses til eksisterende infrastruktur. Deretter gjennomføres to hovedgrep. Det ene handler om å knytte to kjære landskap, Nitelva og Leira. Dette gjøres gjennom reetablering av historisk våtmark og produktiv skog. Det andre grepet er å knytte Lillestrøm og Kjeller gjennom Kunnskapsløkka, en gang- og sykkelvennlig forbindelse som forener de formelle kunnskapsareanene i de to tettstedene gjennom Kunnskapsparken.

Gjennom denne oppgaven fant vi at et fysisk rammeverk, som et resultat av en aktiv og målrettet medvirkningsprosess kan legge et godt grunnlag for stedsutvikling på Kjeller Flyplass. I oppgaven peker vi på et behov for å utvikle nye verktøy for å måle ulike forhold i en medvirkningsprosess, samt å vise et eksempel på et slikt verktøy gjennom biofiliastigen. Dette vil gjøre det enklere å utarbeide hypoteser og drive målrettet medvirkning hvor resultatet kan informere utformingen.

Vi har ikke hatt tilstrekkelig med tid til å vise en fullstendig meningsfull medvirkningsprosess, men tror at dette eksempelet kan brukes av norske kommuner for å løse de komplekse utfordringene knyttet til stedsutvikling, Da må både medvirkningsstigen og biofiliastigen toppes. Slik vil innbyggerne kunne føle den forståelsen for, ansvaret overfor og omsorg for naturen som kreves for å ta et steg i en bærekraftig retning, både som individ og samfunn.
 
Our research question for this thesis

is: How can design and participation

be used as methods to achieve good

community development at Kjeller

airport?

Today Oslo is one of the fastest

growing urban regions in Europe.

Lillestrøm in Skedsmo municipality

is one of the towns in the region

that is going to take a large share of

this growth. Kjeller airport is located

between Lillestrøm and Kjeller and is

a military airport today. In 2015 it was

decided that the airport will be shut

down when the F-16 aircraft is phased

out by 2023. This gives an opportunity

for local development in the area.

Rapid population growth creates

a conflict between the need for

densification and the need to preserve

natural areas within the building zone.

This requires new focus on green

structure planning. The way we think

about green structures today does not

open up for public initiatives. This

can cause some areas within the green

structure to be perceived as passive and

monofunctional.

One opportunity to get new initiatives

into the green structure areas is to use

the tools provided by the Planning and

Building Act of 2008, which facilitates

participation. One challenge is the lack

of tools to measure various conditions

in a participatory process.

To conduct targeted participation in

our thesis project, we have developed

a tool, the biophilia ladder, to measure

the relationship people have with

nature and the types of greens needed

to climb all the steps of the ladder. The

biophilia ladder is based on the theory

of ecological democracy and the notion

of biophilia.

It has been carried out an analysis

in two parts. The physical analysis

revealed the lack of one type of nature

within the city; the productive park.

This led us to the hypothesis that the

population in the area lacks some

level of relationship with nature.

This hypothesis was tested in the

second part of the analysis through

a participatory process with the class

9A at Kjellevolla primary school. The

participation process informed us

about several places nearby that are

sacred to the students and how they

use the area. The results also showed a

lack of sense of the benefit of nature

and a lack of sense of belonging

through nature. Hypothesis was

confirmed.

Based on the results of the analysis,

a concept was developed - Kjeller

Kunnskapspark (Kjeller Knowledge

park). This means that during the

development of a new district at the

airport site, a large share of green space

should be preserved as green structure

for recreation, production and learning.

Building should be limited to existing

infrastructure. Thereafter two main

strategies were developed. One strategy

aim at linking two sacred landscapes,

Nitelva and Leira. This is done through

reestablishing historic wetlands and

productive forest. The second strategy

is about linking Lillestrøm and Kjeller

through Kunnskapsløkka (Knowledge

path) which is a pedestrian and

bicycle friendly connection that unites

all the formal knowledge arenas

in the two communities through

Kunnskapsparken.

Through this work we found that a

solid physical framework, as a result of

an active and purposeful participation

process can lay a good foundation for

local development at Kjeller Airport.

In this thesis we point at a need to

develop new tools to measure various

conditions in a participatory process,

and show and example through

the biophilia ladder. This will make

it easier to make hypotheses and

implement active participation where

results can inform the design.

We did not have an sufficient amount

of time to do the most meaningful

participation, but we believe that

this thesis shows an example of how

norwegian municipalities can solve

the complex challenges tied to local

development, if both the participation

ladder and the biophilia ladder is

completed. In this way citizens

will be able to understand, feel the

responsibility and care for nature

required to take a step in a sustainable

direction, both as an individuals and as

society.
 
Utgiver
Norwegian University of Life Sciences, Ås

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit