Stedsutvikling på Kjeller flyplass basert på prinsipper for økologisk demokrati
Master thesis
View/ Open
Date
2016-08-23Metadata
Show full item recordCollections
- Master's theses (ILP) [763]
Abstract
Med denne masteroppgaven ønsker vi å svare på følgende spørsmål: Hvordan kan utforming og medvirkning brukes som metode for å oppnå god stedsutvikling på Kjeller flyplass?
I dag er Oslo en av de raskest voksende byregionene i Europa. Lillestrøm i Skedsmo kommune er en av byene i regionen som kommer til å ta en stor del av den kommende veksten. Kjeller flyplass ligger mellom Lillestrøm og Kjeller og er i dag en militær flyplass. Høsten 2015 ble det bestemt at flyplassen skal legges ned når F-16-flyene fases ut innen 2023. Dette åpner opp en mulighet for stedsutvikling på området.
Sterk befolkningsvekst skaper en interessekonflikt mellom behovet for fortetting og behovet for å bevare naturlige områder innenfor byggegrensen. Dette krever økt fokus på grønnstrukturplanlegging. En utfordring er at måten vi tenker grønnstruktur på i dag ikke åpner opp for offentlige initiativer. Dette kan føre til at områder i grønnstrukturen i dag oppleves som passive og monofunksjonelle. Et handlingsrom for å få inn nye initiativer er å benytte seg av et verktøy som tilbys av Plan- og bygningsloven av 2008 som tilrettlegger for medvirkning, nemlig planprogrammet. En utfordring er at det mangler verktøy for å måle ulike forhold i en medvirkningsprosess. Dette gjør det vanskeligere å drive meningsfylt og målrettet medvirkning.
For å drive målrettet medvirkning i vår oppgave har vi utviklet biofiliastigen, som måler forholdet mennesker har til naturen og hvilke typer nærnatur som trengs for å oppnå alle stegene i stigen. Biofiliastigen er basert på teorien om økologisk demokrati og biofilia.
Det er gjennomført en todelt analyse. I den fysiske stedsanalysen ble de fysiske forholdene kartlagt. Resultatet avdekket en manglende type nærnatur; den produktive parken. Dette ledet oss til en hypotese om at befolkningen i området mangler noen nivåer av forhold til naturen. Denne hypotesen ble testet i del to av analysen gjennom en medvirkningsprosess med klasse 9A ved Kjellervolla skole. Medvirkningsprosessen informerte oss om flere steder i nærområdet som er kjære for elevene og om hvordan de bruker området. Resultatene viste også en manglende følelse av nytte av naturen og en manglende følelse av tilhørighet gjennom naturen. Hypotesen vår ble bekreftet.
På bakgrunn av resultatet fra analysedelen er det utviklet et konsept - Kjeller Kunnskapspark. Dette innebærer at man under utviklingen av en ny bydel på flyplassområdet holder av store arealer til grønnstruktur for rekreasjon, produksjon og læring. Utbygging begrenses til eksisterende infrastruktur. Deretter gjennomføres to hovedgrep. Det ene handler om å knytte to kjære landskap, Nitelva og Leira. Dette gjøres gjennom reetablering av historisk våtmark og produktiv skog. Det andre grepet er å knytte Lillestrøm og Kjeller gjennom Kunnskapsløkka, en gang- og sykkelvennlig forbindelse som forener de formelle kunnskapsareanene i de to tettstedene gjennom Kunnskapsparken.
Gjennom denne oppgaven fant vi at et fysisk rammeverk, som et resultat av en aktiv og målrettet medvirkningsprosess kan legge et godt grunnlag for stedsutvikling på Kjeller Flyplass. I oppgaven peker vi på et behov for å utvikle nye verktøy for å måle ulike forhold i en medvirkningsprosess, samt å vise et eksempel på et slikt verktøy gjennom biofiliastigen. Dette vil gjøre det enklere å utarbeide hypoteser og drive målrettet medvirkning hvor resultatet kan informere utformingen.
Vi har ikke hatt tilstrekkelig med tid til å vise en fullstendig meningsfull medvirkningsprosess, men tror at dette eksempelet kan brukes av norske kommuner for å løse de komplekse utfordringene knyttet til stedsutvikling, Da må både medvirkningsstigen og biofiliastigen toppes. Slik vil innbyggerne kunne føle den forståelsen for, ansvaret overfor og omsorg for naturen som kreves for å ta et steg i en bærekraftig retning, både som individ og samfunn. Our research question for this thesis
is: How can design and participation
be used as methods to achieve good
community development at Kjeller
airport?
Today Oslo is one of the fastest
growing urban regions in Europe.
Lillestrøm in Skedsmo municipality
is one of the towns in the region
that is going to take a large share of
this growth. Kjeller airport is located
between Lillestrøm and Kjeller and is
a military airport today. In 2015 it was
decided that the airport will be shut
down when the F-16 aircraft is phased
out by 2023. This gives an opportunity
for local development in the area.
Rapid population growth creates
a conflict between the need for
densification and the need to preserve
natural areas within the building zone.
This requires new focus on green
structure planning. The way we think
about green structures today does not
open up for public initiatives. This
can cause some areas within the green
structure to be perceived as passive and
monofunctional.
One opportunity to get new initiatives
into the green structure areas is to use
the tools provided by the Planning and
Building Act of 2008, which facilitates
participation. One challenge is the lack
of tools to measure various conditions
in a participatory process.
To conduct targeted participation in
our thesis project, we have developed
a tool, the biophilia ladder, to measure
the relationship people have with
nature and the types of greens needed
to climb all the steps of the ladder. The
biophilia ladder is based on the theory
of ecological democracy and the notion
of biophilia.
It has been carried out an analysis
in two parts. The physical analysis
revealed the lack of one type of nature
within the city; the productive park.
This led us to the hypothesis that the
population in the area lacks some
level of relationship with nature.
This hypothesis was tested in the
second part of the analysis through
a participatory process with the class
9A at Kjellevolla primary school. The
participation process informed us
about several places nearby that are
sacred to the students and how they
use the area. The results also showed a
lack of sense of the benefit of nature
and a lack of sense of belonging
through nature. Hypothesis was
confirmed.
Based on the results of the analysis,
a concept was developed - Kjeller
Kunnskapspark (Kjeller Knowledge
park). This means that during the
development of a new district at the
airport site, a large share of green space
should be preserved as green structure
for recreation, production and learning.
Building should be limited to existing
infrastructure. Thereafter two main
strategies were developed. One strategy
aim at linking two sacred landscapes,
Nitelva and Leira. This is done through
reestablishing historic wetlands and
productive forest. The second strategy
is about linking Lillestrøm and Kjeller
through Kunnskapsløkka (Knowledge
path) which is a pedestrian and
bicycle friendly connection that unites
all the formal knowledge arenas
in the two communities through
Kunnskapsparken.
Through this work we found that a
solid physical framework, as a result of
an active and purposeful participation
process can lay a good foundation for
local development at Kjeller Airport.
In this thesis we point at a need to
develop new tools to measure various
conditions in a participatory process,
and show and example through
the biophilia ladder. This will make
it easier to make hypotheses and
implement active participation where
results can inform the design.
We did not have an sufficient amount
of time to do the most meaningful
participation, but we believe that
this thesis shows an example of how
norwegian municipalities can solve
the complex challenges tied to local
development, if both the participation
ladder and the biophilia ladder is
completed. In this way citizens
will be able to understand, feel the
responsibility and care for nature
required to take a step in a sustainable
direction, both as an individuals and as
society.