Strategi for opptrapping av kraftfôr etter kjeing for å sikre god produksjon og helse hos norske mjølkegeiter

Abstract

I Norge har mjølkeavdråtten hos geit økt mye i seinere tid. Etter kjeing er geiter ofte i negativ energibalanse (NEB), og fôring av kraftfôr må balanseres mellom tilførsel av nok energi, og samtidig unngå for mye mobilisering av kroppsreserver og sikre godt vommiljø og grovfôropptak videre i laktasjonen. Formålet med denne oppgaven var å undersøke effekten av forskjellige opptrappingshastigheter for kraftfôr etter kjeing. Et feltforsøk ble utført i 8 besetninger med geitemjølksproduksjon i 2015. Geitene ble fordelt etter alder (åringer og voksne) og begge grupper bel satt på enten rask (40 g økning/dag) eller sein (20 g økning/dag) opptrappingshastighet. Maksimal kraftfôrmengde var lik innenfor samme aldersgruppe og besetning, og ble holdt fram til beiteslipp. Mjølkeavdråtten ble registrert ukentlig de første 90 dagene, og individuelle mjølkeprøver tatt ut månedlig og analysert for innhold av fett, protein, laktose, frie fettsyrer (FFS) og celletall. Levendevekt ble målt kort tid etter kjeing og ved ca. laktasjonsdag 90. Rask opptrappingshastighet hadde ikke en signifikant effekt på 90-dagersavdråtten, men dagsavdråtten de første 90 dagene var signifikant høyere (p < 0,05). Det var en tendens (p = 0,06) til høyere innhold av fett og samlet innhold av protein, laktose og fett (PLF) i mjølka til geiter på sein opptrapping. Det var en tendens (p = 0,06) til samspillseffekt av alder og opptrappingshastighet på celletallet i mjølka, lavere hos voksne på sein opptrapping enn de på rask, og lavere hos åringer på rask opptrapping enn på sein opptrapping. Det var også en tendens (p = 0,06) til samspillseffekt på vektendring de første 90 dagene av laktasjonen; voksne geiter på rask opptrapping gikk mindre opp i vekt enn voksne geiter på sein opptrapping, mens åringer på rask opptrapping gikk mer opp i vekt enn åringer på sein opptrapping. Geiter på sein opptrapping har sannsynligvis økt grovfôropptaket for å kompensere for en lavere kraftfôrrasjon. Sein opptrappingshastighet anbefales til voksne geiter, strategien er mer effektiv med hensyn på feed conversion ratio (FCR).

Milk yield for goats in Norway has increased rapidly in the last few years. Goats are often in Negative Energy Balance (NEB) in the weeks after kidding, and feeding of concentrates must balance between sufficient energy supply on the one hand, and at the same time avoid extensive mobilization of body reserves as well as ensuring good rumen health and roughage intake throughout the lactation. The purpose of this thesis was to investigate the effects of different strategies for postpartum concentrate escalation in goats. A field trial was performed in 8 dairy goat herds in 2015. Goats were separated according to age (1st parity, and older goats), and both groups put on treatments of either rapid (40 g increase/day) or slow (20 increase/day) concentrate escalation. Maximum amount of concentrate was equivalent within age group and herd, and the maximum amount was kept until goats were released on pasture. Milk yield was registered weekly during the first 90 days, and individual milk samples were taken monthly and analysed for content of fat, protein, lactose, free fatty acid (FFA) and somatic cell count (SCC). Live weight was recorded immediately postpartum and at 90 days in milk. Rapid increase of concentrates did not have a significant effect on total milk yield in the first 90 days of lactation, but daily yield for the same period was significantly higher (p < 0,05). The milk of goats on a slow increase of concentrates tended (p = 0,06) to have higher fat content, and combined fat, protein and lactose content. There was a tendency (p > 0,06) for an interaction effect of age and treatment on SCC; lower in older goats on slow than rapid treatment, and higher in 1st parity goats on slow than rapid treatment. There was also a tendency (p <= 0,06) for an interaction effect on weight change in the first 90 days of lactation; older goats gained less weight on rapid than on slow treatment, whereas 1st parity goats gained more weight on rapid than slow treatment. Goats on slow treatment probably compensated for the lower ration of concentrates by eating more roughage. Slow treatment is probably preferable as it is more efficient in terms if feed conversion ratio.