Vurdering av forutsetninger for godt dagslys i kontorbygg fra ulike epoker: et case studie: Store kontorbygg på Fornebu

Abstract

Denne oppgaven har til hensikt å undersøke om forutsetningene for godt dagslys på kontorarbeidsplasser i større signalbygg har endret seg de siste 50 årene. Forutsetninger som dagslyskrav i regelverket, endrede energikrav, endret fokus på estetikk i arkitektur legges til grunn som mulige faktorer som er endret over tid og dermed kan medføre endrede forutsetningene for godt dagslys på kontorarbeidsplasser fra ulike tidsepoker. Oppgaven gjennomføres som en case-studie av tre kontorbygg fra ulike tidsepoker. Det blir undersøkt ved en kombinasjon av befaringer til byggene, målinger og registreringer av dagslysrelaterte parameter på plantegninger og intervjuer med de prosjekterende arkitektene som skal kunne svare på ikke-målbare parameter samt støtte opp om de funnene som ble gjort under befaring og måling. Byggene som ble vurdert er Veritas (byggetrinn I og II), Telenor og Statoil, alle lokalisert på eller i nærheten av Fornebu. Veritas I er eldst, ferdigstilt i 1979 og Statoil er yngst, ferdigstilt i 2012. I hver av byggene ble det valgt ut et representativt kontorområde som undersøkelsene ble utført på. Resultatene i denne oppgaven er sammensatt av de analyserte måleresultatene og de mest relevantene punktene fra intervjuene. Med dette som grunnlag er det mulig å besvare forskningsspørsmålet i denne oppgaven som lyder: Resultatene i undersøkelsen viser at de tre utvalgte byggene er godt gjennomtenkt og planlagt i forhold til dagslys. De er prosjektert etter de regler og krav som var gjeldende på det tidspunkt de ble bygget, og har derfor forskjeller som korrelerer med disse. Mens Telenor og Statoil leverer gode løsninger som passer med dagens regler, fraviker Veritas-byggene noe. Ca en tredjedel av arbeidsplassene i begge byggene er utenfor de krav som vi har i dag. Men selv om de kanskje ikke ville blitt bygget på samme måte i dag, er de fremdeles velfungerende konstruksjoner i full bruk. Ellers konkluderes det med at regelverk knyttet til dagslys ikke har blitt svakere nå enn det var før, men heller ikke signifikant sterkere. Vi ser imidlertid at byggherre ofte velger strengere kontraktuelle krav i prosjekt for å følge sertifiseringsprogrammer som Breeam. Det har vært et økt fokus på estetikk i arkitekturen. Arkitektene har likevel fokus på å skape løsninger som fungerer, og fokuset på dagslys er på ingen måte redusert ifølge intervjuobjektene. Det har heller økt. Økte energikrav kan ifølge intervjuobjektene være et problem i forhold til dagslys. Tidvis spiller ikke disse regelverkene på lag, og det ene utkonkurrerer det andre. Sammen med valg av dårlige løsninger på grunn av økonomiske aspekter og mangel på kvalitetsforståelse hos utbygger i prosjekteringsprosessen utgjør det de momentene som oppgis som mest problematisk når man skal prosjektere bygg med gode dagslysløsninger.

The main purpose of this thesis is to evaluate if the precondition for good daylight in office workplaces in bigger signal buildings has changed during the last 50 years. Factors like change of requirements in daylight regulations, change of energy requirements in buildings, changed focus on aesthetics and architecture are evaluated as possible factors that have been changed over time and could lead to different daylight values on offices from different era. The thesis is done as a case-study with three office buildings from different era. With a combination of on-site studies, measurements and registrations of daylight related parameters on plans, this focus has been evaluated. Interviews with the project architects has additionally increased the understanding of the non-measurable parameters and validated the calculated results. The evaluated buildings are: Veritas (Building stage I and II), Telenor and Statoil, all of whom are situated in, or close to, Fornebu. Veritas I is the oldest building, completed in 1979, and Statoil is the newest, completed in 2012. Measurements are performed on a representative office area in each of the buildings. The results presented in this thesis is a combination of the measurements and the most relevant parts of the interviews. Based on these results, it is possible to answer the research question of this thesis, which is: Has the limited daylight requirement raised energy requirements and increased focus on aesthetics in architecture decreased the focus on daylight in the design process of three large office buildings for the last 50 years? The results of the survey show that the three buildings chosen are well planned relative to daylight. They are projected accordingly to the rules and requirements in the current time periods when building, and will experience correlative differences. While Telenor and Statoil delivered good solutions, suiting todays rules, the Veritas buildings differs from these rules to some degree. Approximately one third of the workspaces in both Veritas’ buildings differ from the current requirements today. Even though these buildings would not have been build similarly today, they are still well functioning construction in full use. The thesis concludes that daylight requirements are neither weaker nor significantly stronger today than before. However we often see that builder choose stronger requirements to get the building certified through Certification programs like Breeam. It has been a focus on aesthetics in architecture lately. Architects still have focus on creating good solutions that works, and the focus on daylight has not gone weaker, rather stronger according to the interview objects. Stronger energy requirements may, according to the interview objects, be a problem for daylight. Occasionally these requirements are not working together, one outperforms the other. That, together with bad solutions because of economy and loss of quality understanding among builders are stated as the biggest problems when projecting good daylight solutions