Veisalts påvirkning på kloridkonsentrasjoner i sjøørretførende elver og bekker i Østfold og Akershus

Abstract

Siden 1960-70 tallet har veisalting blitt benyttet for å opprettholde tilstrekkelig, trafikksikker vei-standard i Norge. Hovedformålene med veisalt er smelting (avisning) av vei og å unngå kompakte-ring av snø i veibanen. Statistikk viser at mengden salt som påføres norske veier har økt betraktelig gjennom årenes løp, og vinteren 2014/2015 ble det tilført totalt 238 992 tonn. Prognoser indikerer klimaendringer som økte temperaturer, spesielt vinterstid, og økte nedbørsmengder i Norge i tiden framover. Noe som indikerer at det vil bli nødvendig med hyppigere salting. Veisaltet som benyttes av Statens vegvesen (SVV) er hovedsakelig natriumklorid (NaCl). Både natrium og klorid er enverdi-ge ioner og generelt meget mobile (konservative) med vannstrømmen i nedbørsfeltet. Sjøørret (Salmo trutta) er en anadrom laksefisk som lever store deler av livet i saltvann, men de første og gjerne sårbare stadiene foregår i bekker. Gytingen foregår på høsten, plommesekkynge-len kommer opp av bekkegrusen om våren og etter et par år smoltifiserer sjøørreten og vandrer ut i havet for første gang. I laboratorieforsøk har det blitt vist at konsentrasjoner på ≥ 5000 mg veisalt L-1 har akutt negative effekter på ulike stadier av anadrom laksefisk (deformasjoner, endret klekke-tidspunkt og lavere overlevelsesevne). Hypotesen har derfor vært at det i vinter- og vårsesongen vil kunne forekomme høye konsentrasjoner og doser av NaCl i utvalgte sjøørretførende bekker langs E6 i Akershus og Østfold som følge av veisalting, slik at det kan medføre negative effekter på ulike stadier av sjøørret. For å undersøke dette ble ledningsevne og temperatur i fem bekker i Akershus og Østfold registrert, ved hjelp av ledningsevneloggere, fra 20.11.15 -16.03.16. I tillegg har nedbørs- og lufttemperaturdata fra Meteorologisk institutt blitt benyttet. Ledningsevnen ble logget fordi man antar at NaCl fra veisalt i stor grad fører til hovedvariasjonene i ledningsevnen. De fem bekkene var Årungselva, Stamnesbekken, Kambobekken, Ingedalsbekken, Åkentobekken og Hjelmungbekken. Hvor Årungselva ble logget i et transekt med en logger ved elvas utløp (Bunnefjorden), en logger midt i elva (ved Vassumkrysset) og en logger ved innsjøen Årungen. Nederst i Årungselva, ved Bunnefjorden, samt i Kambobekken, Ingedalsbekken og Åkentobekken ble maksimal ledningsevne registrert i starten av mars. De andre bekkene nådde maksimum på ulike tider tidligere denne vinteren. De fire førstnevnte nådde altså målte kloridtopp i det som an-ses som en kritiske periode for sjøørret; våren. Resultatene for de fem bekkene viser at de teoretis-ke kloridkonsentrasjonene i bekkene er langt unna det kritiske nivået på 5000 mg L-1 i 24 timer. Høyeste målte resultat i løpet av logge-perioden er 104 mg Cl L-1 (i Kambobekken) i en tidsperiode på under en time. Dette betyr at dagens teoretiske kloridnivå som følge av veisalt ikke fører til ne-gative effekter på ulike stadier av sjøørret i elver og bekker langs E6 i Akershus og Østfold.

Road salting has since the 1960-70 been used to maintain the safety on Norwegian roads. The main purpose of road salt is melting (deicing) and avoiding compaction of snow on the road surface. Statistics shows that the amount of salt applied on Norwegian roads has increased the last years. It is expected climate changes as increased temperatures and rainfall in the future (especially in the winter time). This indicates that it will be necessary with more frequently salting. Norwegian Public Roads Administration (NPRA) is mainly using road salt of sodium chloride (NaCl). Both sodium and chloride are monovalent ions and generally mobile (conservative) with water flow in the river ba-sin. Sea trout (Salmo trutta) is an anadromous salmon that mostly lives in saltwater, but the vulnerable early life stages takes place in streams. Spawning takes place in autumn, eye stage in the spring and after a few years, the trout smoltifies and moves out into the ocean for the first time. It has been shown in laboratory tests that concentrations of ≥ 5000 mg road salt L-1 has acute adverse effects on different stages of anadromous salmonids (deformation, altered hatching time and lower sur-vivability). The hypothesis has therefore been that in the winter and spring season high concentra-tions and doses of NaCl could occur in selected trout-bearing streams along the E6 in Akershus and Østfold, due to road salting, that can have negative effects on different stages of sea trout. To in-vestigate this, the conductivity and temperature were registered in five streams in Akershus and Østfold using conductivity loggers, from 20.11.15 -16.03.16. It has also been used precipitation and air temperature data from the Meteorological Institute. The conductivity was logged because we assume that NaCl in road salt is the reason of the main variations in conductivity. The five streams were Årungselva, Stamnesbekken, Kambobekken, Ingedalsbekken, Åkentobekken and Hjelmungbekken. Where Årungselva were logged in a transect with a conductivity logger at the river's estuary (Bunnefjorden), one in the middle of the river (at Vassumkrysset) and the last one at the lake Årungen. The maximum conductivity was recorded at the start of March at the bottom of Årungselva (Bunnefjorden), Kambobekken, Ingedalsbekken and Åkentobekken. The other streams peaked at different times earlier this winter. Årungselva (Bunnefjorden), Kambobekken, Ingedalsbekken and Åkentobekken had the peak of NaCl in what is regarded as a critical period for trout; the spring. The results for the five streams show that the theoretical chloride concentrations in streams is far from the critical level of 5000 mg L-1 for 24 hours. The highest measured result during the logging period is 104 mg Cl L-1 (in Kambobekken) for a period of less than one hour. This means that current theo-retical chloride level resulting from road salt does not lead to negative effects on different stages of sea trout in rivers and streams along the E6 in Akershus and Østfold.