What Does the Landowner Think? - A landowner survey about red deer management along the west coast of Norway

Abstract

To know the degree of stakeholders’ agreement, or opposition to policies, can be of great importance for successful management. Simultaneously, there is a need for knowledge that combine wildlife and social interactions. In the management of ungulates in Norway, the landowner is a main stakeholder because of their hunting rights to their property. They are often actively involved in the practical aspects of hunting and define the aims of perennial management plans. Their thoughts, interests and commitment can therefore be key elements to functioning wildlife management. There are few studies addressing ungulate management based on social aspects in Scandinavia. We designed a web-based questionnaire for landowners in five counties along the west coast of Norway. Through this thesis, we wanted to explore landowner’s different opinions and attitudes surrounding the present management of red deer (Cervus elaphus). An important focus was to examine the state of satisfaction and cooperation within various management units. Further, we were especially interested to investigate which improvements the landowner think are necessary in order to achieve a better deer management and how any of these changes are considered appropriate. This thesis shows a general overview of landowners’ attitudes towards red deer management. Our main findings indicate that landowners, in general, are satisfied with current practices. The degree of satisfaction with organizations and cooperation of red deer management were highest in local management units and decreased with the spatial scale. Landowners disagree that increased size of local management unit (vald) is a solution to improve current management. Despite this, we did find a correlation between proportions satisfied and size of local management units, where landowners involved in large valds were most satisfied. Cooperation is something that landowners perceive as preferable to achieve management objectives, and these views are not only limited to self-centred interests, but also considered in a larger perspective. They tolerate a certain browsing damage on pastures up to a threshold value, simultaneously an increased quota would affect the degree of satisfaction. Although larger areas are appropriate in a management perspective considering migratory red deer, landowners’ ability to interact over equivalent areas can be a challenge.

Innsikt i interessegruppers grad av enighet, eller motsatt, er viktig for å oppnå en vellykket forvaltning. Samtidig er det behov for kunnskap som kombinerer viltforvaltning og sosiale interaksjoner. På bakgrunn av grunneierens ansvar for organisering av jakt, sammenstilling av forvaltningsplaner og jaktrettigheter på deres eiendom, er grunneieren ansett som en viktig interessegruppe i norsk hjorteforvaltning. Grunneierens tanker, interesser og engasjement kan derfor være nøkkelfaktorer for fungerende forvaltning. Det finnes få studier som adresserer hjorteviltforvaltning basert på sosiale aspekter i Skandinavia. Vi gjennomførte en internettbasert spørreundersøkelse til grunneiere i fem fylker langs vestkysten av Norge. Gjennom denne oppgaven ville vi med kvantitativ metode undersøke grunneierens meninger og oppfatninger rundt forvaltning av hjort (Cervus elaphus) ut ifra dagens praksis. I tillegg ville vi undersøke graden av fornøydhet og samarbeid i ulike forvaltningsenheter. Videre var vi spesielt interessert i å undersøke hvilke forbedringer grunneier mener er nødvendig for å oppnå en bedre hjorteforvaltning og om disse endringene er gjennomførbare. Denne oppgaven viser en generell oversikt over grunneierens meninger om dagens forvaltning. Hovedfunnene våre indikerer at grunneieren er fornøyd med dagens praksis og at samarbeidet fungerer bra i lokale forvaltningsenheter, men at den synker i takt med hierarkiske inndeling av forvaltningsenhetene (jaktfelt/vald – kommune). De er uenige i at økt størrelse på vald er en løsning for å forbedre dagens forvaltning, til tross for at vi fant en korrelasjon med valdstørrelse og andelen fornøyde grunneiere, der store vald hadde flest fornøyde grunneiere. Videre uttrykker de at de ser nødvendigheten av grunneiersamarbeid tilknyttet hjorteforvaltning og at det er større fordeler enn ulemper med samarbeid. Grunneiere tolerer ett visst beitetrykk på innmark opp til et terskelnivå, samtidig vil økt kvote påvirke fornøydhetsgraden. Våre resultater tyder på at selv om større areal er passende i et forvaltningsperspektiv med tanke på migrerende hjort, så kan grunneiernes evne til å samhandle over tilsvarende areal være en utfordring.