What Does the Landowner Think? - A landowner survey about red deer management along the west coast of Norway
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2398676Utgivelsesdato
2016-08-10Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master's theses (INA) [593]
Sammendrag
To know the degree of stakeholders’ agreement, or opposition to policies, can be of great
importance for successful management. Simultaneously, there is a need for knowledge that
combine wildlife and social interactions. In the management of ungulates in Norway, the
landowner is a main stakeholder because of their hunting rights to their property. They are
often actively involved in the practical aspects of hunting and define the aims of perennial
management plans. Their thoughts, interests and commitment can therefore be key elements
to functioning wildlife management. There are few studies addressing ungulate management
based on social aspects in Scandinavia. We designed a web-based questionnaire for
landowners in five counties along the west coast of Norway. Through this thesis, we wanted
to explore landowner’s different opinions and attitudes surrounding the present management
of red deer (Cervus elaphus). An important focus was to examine the state of satisfaction and
cooperation within various management units. Further, we were especially interested to
investigate which improvements the landowner think are necessary in order to achieve a better
deer management and how any of these changes are considered appropriate.
This thesis shows a general overview of landowners’ attitudes towards red deer management.
Our main findings indicate that landowners, in general, are satisfied with current practices.
The degree of satisfaction with organizations and cooperation of red deer management were
highest in local management units and decreased with the spatial scale. Landowners disagree
that increased size of local management unit (vald) is a solution to improve current
management. Despite this, we did find a correlation between proportions satisfied and size of
local management units, where landowners involved in large valds were most satisfied.
Cooperation is something that landowners perceive as preferable to achieve management
objectives, and these views are not only limited to self-centred interests, but also considered
in a larger perspective. They tolerate a certain browsing damage on pastures up to a threshold
value, simultaneously an increased quota would affect the degree of satisfaction. Although
larger areas are appropriate in a management perspective considering migratory red deer,
landowners’ ability to interact over equivalent areas can be a challenge. Innsikt i interessegruppers grad av enighet, eller motsatt, er viktig for å oppnå en vellykket
forvaltning. Samtidig er det behov for kunnskap som kombinerer viltforvaltning og sosiale
interaksjoner. På bakgrunn av grunneierens ansvar for organisering av jakt, sammenstilling av
forvaltningsplaner og jaktrettigheter på deres eiendom, er grunneieren ansett som en viktig
interessegruppe i norsk hjorteforvaltning. Grunneierens tanker, interesser og engasjement kan
derfor være nøkkelfaktorer for fungerende forvaltning. Det finnes få studier som adresserer
hjorteviltforvaltning basert på sosiale aspekter i Skandinavia. Vi gjennomførte en
internettbasert spørreundersøkelse til grunneiere i fem fylker langs vestkysten av Norge.
Gjennom denne oppgaven ville vi med kvantitativ metode undersøke grunneierens meninger
og oppfatninger rundt forvaltning av hjort (Cervus elaphus) ut ifra dagens praksis. I tillegg
ville vi undersøke graden av fornøydhet og samarbeid i ulike forvaltningsenheter. Videre var
vi spesielt interessert i å undersøke hvilke forbedringer grunneier mener er nødvendig for å
oppnå en bedre hjorteforvaltning og om disse endringene er gjennomførbare.
Denne oppgaven viser en generell oversikt over grunneierens meninger om dagens
forvaltning. Hovedfunnene våre indikerer at grunneieren er fornøyd med dagens praksis og at
samarbeidet fungerer bra i lokale forvaltningsenheter, men at den synker i takt med
hierarkiske inndeling av forvaltningsenhetene (jaktfelt/vald – kommune). De er uenige i at økt
størrelse på vald er en løsning for å forbedre dagens forvaltning, til tross for at vi fant en
korrelasjon med valdstørrelse og andelen fornøyde grunneiere, der store vald hadde flest
fornøyde grunneiere. Videre uttrykker de at de ser nødvendigheten av grunneiersamarbeid
tilknyttet hjorteforvaltning og at det er større fordeler enn ulemper med samarbeid.
Grunneiere tolerer ett visst beitetrykk på innmark opp til et terskelnivå, samtidig vil økt kvote
påvirke fornøydhetsgraden. Våre resultater tyder på at selv om større areal er passende i et
forvaltningsperspektiv med tanke på migrerende hjort, så kan grunneiernes evne til å
samhandle over tilsvarende areal være en utfordring.