Hva betyr kjønn, foreldres utdanningsnivå og foreldrepraksis for ungdommers inntak av ulike typer drikke?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2397212Utgivelsesdato
2016-07-26Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master's theses (ILP) [763]
Sammendrag
Bakgrunn: Overvekt er et problem i alle aldersgrupper, og hovedårsaken til dette er at energiinntaket er høyere enn energiforbruket. Formålet med denne studien var 1) å undersøke inntaket av smoothie, juice, nektar, sjokolademelk, iste og energidrikk i løpet av en uke blant ungdommer i alderen 13-15 år og om det var forskjell i inntaket mellom kjønnene og mellom foreldrenes utdanningsnivå, og 2) å undersøke om det var sammenheng mellom ungdommenes inntak av disse drikkene og deres opplevelse av mor og fars foreldrepraksis - monitorering og kostveiledning.
Material og metode: Ungdommer i alderen 13-15 år besvarte et web-basert spørreskjema bestående av spørsmål med forhåndskodede svarkategorier. Spørsmålene dreide seg om inntak av ulike drikker på hverdager og i helger (frekvens og mengde) og om hvordan de opplevde at foreldrene følger med på dem (”monitorering”) og veileder dem i forhold til hva de spiser og drikker (”kostveiledning”).
Resultat: Juiceinntaket var nokså likt fordelt mellom kjønnene. Jentene drakk mest smoothie og guttene mest iste, energidrikk og sjokolademelk. Ungdom med høyt utdannede foreldre drakk mest juice, mens ungdom med lavt utdannede foreldre drakk mest iste, energidrikk og sjokolademelk. Kostveiledning fra både mor og far hadde sammenheng med ungdommenes inntak av smoothie, mens kostveiledning fra mor var assosiert med et lavere inntak av energidrikk blant jenter.
Konklusjon: Gutter drakk mer av de sukkerrike drikkene, mens jentene drakk mer av smoothie. En effektiv strategi for å påvirke ungdoms inntak av drikke med og uten tilsatt sukker kan være å bevisstgjøre foreldrene om den potensielt positive effekten kostveiledning fra mor og far kan ha. Background: A positive energy balance over some time causes overweight and this is a problem in all age groups. The aims of this study were to examine consumption patterns of juice, nectar, smoothie, chocolate milk, iced tea and energy drinks among adolescents by
gender and parental education, and the association with food-related parenting practices (monitoring and healthy eating guidance).
Method: Adolescents aged 13-15 years recorded their intake of beverages and perceived food- parenting practises in a pre-coded web-based questionnaire.
Result: The smoothie intake was highest among girls, while boys were drinking more iced tea, energy drinks and chocolate milk. Boys and girls were drinking the same amount of juice. Adolescents with low-educated parents were drinking the highest amount of iced tea, energy drinks and chocolate milk, while adolescents with high-educated parents were drinking the highest amount of juice. The food-parenting practice “healthy eating guidance” was positively associated with smoothie intake among both boys and girls, while mothers healthy eating guidance was negatively associated with the intake of energy drinks among girls.
Conclusion: Boys were drinking more sugar-sweetened beverages, while girls were drinking more smoothie. Targeting parental healthy eating guidance may be an effective strategy to influence the intake of beverages with and without added sugar among adolescents.