Effekt av fôring fra tre måneders alder og fram til påvist drektighet på melkeytelse og holdbarhet i første og andre laktasjon for NRF-kviger.

Abstract

Denne masteroppgaven består av en teoridel og en egen undersøkelse. Teoridelen tar for seg relevant litteratur omkring utvikling av jurvev og framfôring av kviger til ei god mjølkeku. Den egne undersøkelsen ser på effekten av fôring fra tre måneders alder og fram til påvist drektighet på melkeytelse og holdbarhet i første og andre laktasjon for kviger av rasen norsk rødt fe (NRF). Tidligere forsøk har vist at høy fôringsintensitet i perioden fra tre til ti måneders alder kan være negativt for framtidig melkeytelse (Sejrsen, 1983, Sejrsen, 2003, Purup, 1999, Fisker, 2003), mens nyere forsøk ikke har funnet denne negative effekten på framtidig melkeytelse (Meyer, 2006b, Meyer, 2006a). For å undersøke dette nærmere ble fire forsøksgrupper med 20 NRF-kviger i hver gruppe gitt ulike menger energi og protein i fôrrasjonen i perioden fra tre måneders alder og fram til påvist drektighet. Hypotesen for forsøket var at fôring for høy tilvekst med en rasjon supplert med tilstrekkelige mengder protein i perioden fra tre måneders alder og fram til påvist drektighet vil ikke ville ha noen negativ effekt på utvikling av melkekjertler og melkeytelse i første og andre laktasjon. Basert på norske behovsnormer for energi og protein til kviger var de fire forsøksgruppene 1) høyenergi og lavprotein (HELP), 2) høyenergi og høyprotein (HEHP), 3) lavenergi og lavprotein (LELP), og 4) lavenergi og høyprotein (LEHP). Planlagt vekt ved inseminering og ved første kalving for samtlige dyr var henholdsvis 400 og 560 kg. Planlagt daglig tilvekst i perioden fra tre måneders alder og fram til påvist drektighet var 600-750 og 800-950 g/dag for henholdsvis LE- og He-gruppene. For å oppnå dette ble energikonsentrasjonen i rasjonene tilpasset ved å justere grovfôrkvaliteten. I HE-gruppene ble grassurfôr gitt etter appetitt. I LE-gruppene ble energiinnholdet i grovfôret redusert ved å blande hvetehalm inn i grassurfôret, og LE-rasjonene ble gitt i restriktive mengder. Proteininnholdet i rasjonene ble balansert ved å gi HP- og LP-gruppene 1 kg/dag av to kraftfôrtyper med henholdsvis 229,0 g og 150,6 g protein/kg TS. Datagrunnlaget for beregning av ytelse kg melk, kg EKM, kg fett og kg protein i første og andre laktasjon ble hentet fra de månedlige veiingene og prøvetakingene av melk rapportert inn til kukontrollen. Basert på disse observasjonene ble 305-dagers ytelse samt dagsytelse ved 50, 150 og 250 dager i melk i første og andre laktasjon beregnet ved hjelp av Legendre-polynom i SAS. Forsøket viste at tildeling av protein over norm fra tre måneders alder og fram til påvist drektighet uavhengig av energitildeling i samme periode hadde negativ effekt på ytelse i kg melk, kg EKM, kg fett og kg protein i første laktasjon (p<0,05) og i samla ytelse i kg melk og kg EKM for første og andre laktasjon (p<0,05). Med utgangspunkt i dette var det derfor ikke mulig å bekrefte hypotesen om at høy proteintildeling sammen med høy energitildeling i perioden fra tre måneders alder og fram til påvist drektighet ikke har negativ effekt på kvigenes framtidige ytelsespotensiale. Forsøket indikerer snarere at en lav proteintildeling er bedre enn en høy proteintildeling fra tre måneders alder og fram til påvist drektighet.

This master thesis consists of a theoretical part and research results. The theoretical part investigates relevant literature concerning the development of secretory tissue in the udder and feeding of heifers in order to create a good dairy cow. The separate study examines the effect of feeding from three months of age and until proven pregnancy on milk yield and durability in first and second lactation for Norwegian Red heifers. Previous trials have shown that high feeding intensity in the period from three to ten months of age can be negative for future milk yields (Sejrsen, 1983, Sejrsen, 2003, Purup, 1999, Fisker, 2003), while more recent trials have not found this negative effect on future milk yield (Meyer, 2006b, Meyer, 2006a). To investigate this further, four experimental groups with 20 NRF heifers in each group were given different amounts of energy and protein in the feed ration from three months of age until proven pregnancy. The hypothesis of this study was that feeding for rapid growth with a ration supplemented with adequate amounts of protein in the period from three to ten months of age and until proven pregnancy would not have any negative effect on the development of mammary glands and milk yield in first and second lactation. Based on Norwegian energy and protein requirements for heifers, four trail groups was established: 1) high energy and low protein (HELP), 2) high energy and high protein (HEHP), 3) low energy and low protein (LELP), and 4) low energy and high protein (LEHP). The scheduled live weight at insemination and at first calving was for all of the heifers 400 and 560 kg, respectively. The scheduled daily gain from three months of age and until proven gestation were 600-750 and 800-950 g/day for the LEgroups and the HE-groups, respectively. To achieve this, the energy concentration in the feed rations were adapted by adjusting the forage quality. In the HE-groups, grass silage was given ad libitum. In the LE-groups, the energy content of the roughage was reduced by mixing wheat straw into with the grass silage, and the LE-rations were given in restrictive quantities. The protein content of the feed rations was balanced by providing the HP- and the LP-groups 1 kg/day of two types of concentrates containing 229.0 g and 150.6 g protein/kg DM. The data used for calculating the yield of kg milk, kg energy corrected milk (ECM), kg milk fat, and kg milk protein in the first and second lactation were obtained from the monthly sampling of milk reported in the Norwegian dairy herd recording system. Based on these observations, a total lactation yield for 305-days in milk and the daily yield at 50, 150 and 250 days in milk in primary and second lactation were calculated using Legendre polynomial in SAS. The experiment showed that elevated levels of protein in the feed ration from three months of age and until proven pregnancy regardless of the level of energy in the feed had a negative effect on the yield of kg milk, kg ECM, kg fat and kg protein in the first lactation (p<0.05) and in the total yield of kg milk and kg ECM in primary and secondary lactation (p<0.05). Based on these results, it was not possible to confirm the hypothesis that high protein feeding combined with high energy feeding from three months of age and until proven pregnancy has no negative effect on the future milk yield for heifers. The experiment rather indicates that low levels of protein is better than high levels of protein in the feed from three months of age and until proven pregnancy.