Effekt av ulike beitemetoder på utslipp av metan hos melkekyr

Abstract

Globalt representere husdyrproduksjon 14,5 % av antropogene klimagassutslipp, mens landbruket i Norge står for tilsvarende 9 %. Innenfor husdyrproduksjon kommer den største andelen av klimagassutslippene fra metanutslipp hos melkekyr. Dette skyldes den mikrobielle fermenteringen i vomma, som medfører et overskudd av hydrogen. Metanogene bakterier bruker hydrogen som et substrat, og sluttproduktet er metan. Mengde frie hydrogenmolekyl er styrt gjennom produksjonen av eddiksyre, smørsyre og propionsyre.

Hensikten med denne oppgaven var å undersøke om tre ulike beitemetoder hadde en påvirkning på metanutslipp og fôropptak hos melkekyr. Metanproduksjonen ble målt ved hjelp av SF6 metoden. Metoden går ut på at du bruker en kapsel med kjent frigjøringsrate som en referanse for å beregne metanproduksjonene. Prosjektet hadde to perioder, en om våren og en om sensommeren. Hypotesen om at stripebeiting vil føre til mindre metanutslipp ble ikke bekreftet. Selv om min studie ikke fikk påvist at ulike beitemetoder påvirker metanutslipp, kan det likevel ikke utelukkes da resultatene for beregnet metanproduksjon var varierende og upresise. Metanutslippet variert fra 263 g/dag til 315 g/dag gjennom forsøket. Melkeproduksjonen var høyest om våren og gikk ned med noen kilo til sensommeren, generelt sett fulgte også fôropptaket denne trenden. Det ble heller ikke påvist at de ulike beitemetodene hadde en effekt på melkeproduksjonen og fôropptaket. Det har i tidligere studier blitt vist at SF6 metoden gir store variasjoner i beregning av metanutslipp og at den er noe upresis, noe som denne studien også fant. Det har blitt antatt at firgjøringsrate av SF6 er konstant, men nyere studier har påvist at dette er feil.