Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorIngerø, Frøydis Lunde
dc.date.accessioned2016-04-04T09:18:17Z
dc.date.available2016-04-04T09:18:17Z
dc.date.issued2016-04-04
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2383709
dc.description.abstractGamlebyen i Fredrikstad er Norges best bevarte festningsby, og fremstår med sine brosteinlagte gater og gamle trehus i dag som et unikt bymiljø. Mens utviklingen i resten av byen har gått sin gang, ser Gamlebyen, der den ligger bak de ruvende vollene, ut til å ha forblitt mer eller mindre upåvirket av sine omgivelser. Den er lokalisert på «feil» side av elven Glomma i forhold til byens sentrum, og er omfattet av strenge verneplaner som åpner for få fysiske inngrep, men er allikevel inkludert i gjeldende arealplan for Fredrikstad sentrum og trukket frem som viktig satsningsområde. Denne oppgaven er en studie av Gamlebyens rolle i Fredrikstad bys utvikling, fra den ble grunnlagt i 1567 og frem til i dag. Studiet har et morfologisk utgangspunkt; fokuset ligger på byens fysiske form. Denne formen er resultatet av ulike sosiale og økonomiske drivkrefter som konstant påvirker og forandrer byen– men samtidig finner man i byen elementer som i seg selv er strukturerende. Oppgaven tar sikte på å kartlegge disse faktorene over tid, og slik få oversikt over hvilke drivkrefter som har vært avgjørende i Fredrikstads utvikling. Dette er gjort ved å følge Conzens trinnvise undersøkelser av byplanen – her definert som byens fysiske avtrykk på grunnen – representert i kartform. Rossis teori om urbane artefakter som primærelementer har også stått sentralt. Jeg har i disse undersøkelsene funnet at Fredrikstads utvikling grovt sett er formet av en håndfull faktorer: Havnene ved Gressvikfloa, Kongeveien, industrialiseringen, byplanene av 1872 og 1929, og infrastrukturen som ble etablert i forbindelse med bilens inntog. Gamlebyens sammenheng til disse har vist seg å ha vært av beskjedent omfang; festningsverket og det militære fungerte som et bremsende element på østsiden av Glomma, noe som kombinert med vestsidens havn og generelt bedre utbyggingsmuligheter bidro til å presse utviklingen nordover. Etter dette ble Gamlebyen liggende mer eller mindre uforandret og upåvirket, mens byens nye sentrum vokste frem på vestsiden av elven. I dag et den viktig først og fremst som identitetsbyggende element for kommunen, og som populært turistmål.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectByhistorienb_NO
dc.subjectByutviklingnb_NO
dc.subjectGamlebyennb_NO
dc.subjectFredrikstadnb_NO
dc.subjectUrban morfologinb_NO
dc.titleGamlebyen i Fredrikstad : en studie av Gamlebyens rolle i Fredrikstad bys utviklingnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Urbanism and physical planning: 230nb_NO
dc.source.pagenumber57nb_NO
dc.description.localcodeBY-REGnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel