Gamlebyen i Fredrikstad : en studie av Gamlebyens rolle i Fredrikstad bys utvikling
Abstract
Gamlebyen i Fredrikstad er Norges best bevarte festningsby, og fremstår med sine brosteinlagte gater og gamle trehus i dag som et unikt bymiljø. Mens utviklingen i resten av byen har gått sin gang, ser Gamlebyen, der den ligger bak de ruvende vollene, ut til å ha forblitt mer eller mindre upåvirket av sine omgivelser. Den er lokalisert på «feil» side av elven Glomma i forhold til byens sentrum, og er omfattet av strenge verneplaner som åpner for få fysiske inngrep, men er allikevel inkludert i gjeldende arealplan for Fredrikstad sentrum og trukket frem som viktig satsningsområde.
Denne oppgaven er en studie av Gamlebyens rolle i Fredrikstad bys utvikling, fra den ble grunnlagt i 1567 og frem til i dag. Studiet har et morfologisk utgangspunkt; fokuset ligger på byens fysiske form. Denne formen er resultatet av ulike sosiale og økonomiske drivkrefter som konstant påvirker og forandrer byen– men samtidig finner man i byen elementer som i seg selv er strukturerende. Oppgaven tar sikte på å kartlegge disse faktorene over tid, og slik få oversikt over hvilke drivkrefter som har vært avgjørende i Fredrikstads utvikling. Dette er gjort ved å følge Conzens trinnvise undersøkelser av byplanen – her definert som byens fysiske avtrykk på grunnen – representert i kartform. Rossis teori om urbane artefakter som primærelementer har også stått sentralt.
Jeg har i disse undersøkelsene funnet at Fredrikstads utvikling grovt sett er formet av en håndfull faktorer: Havnene ved Gressvikfloa, Kongeveien, industrialiseringen, byplanene av 1872 og 1929, og infrastrukturen som ble etablert i forbindelse med bilens inntog. Gamlebyens sammenheng til disse har vist seg å ha vært av beskjedent omfang; festningsverket og det militære fungerte som et bremsende element på østsiden av Glomma, noe som kombinert med vestsidens havn og generelt bedre utbyggingsmuligheter bidro til å presse utviklingen nordover. Etter dette ble Gamlebyen liggende mer eller mindre uforandret og upåvirket, mens byens nye sentrum vokste frem på vestsiden av elven. I dag et den viktig først og fremst som identitetsbyggende element for kommunen, og som populært turistmål.