Naturforvalternes holdninger til naturbasert reiselivsutvikling : en undersøkelse fra nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdalen, Hardangervidda og Ytre Hvaler

Abstract

Oppgaven handler om norske naturforvalteres syn på naturbasert reiselivsutvikling i norske nasjonalparker. Datagrunnlaget er hentet fra forskningsprosjektet PROTOURs undersøkelser blant ansatte i norsk forvaltningssektor, og har bestått av 137 personer som arbeider i kommune, fylkeskommune, fjellstyre/fjelloppsyn, Statens naturoppsyn, Fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet. Oppgaven ser på følgende tre forskningsspørsmål:

1. Hvordan forvaltningen ser på reiselivsutvikling i og omkring nasjonalparkene. 2. Forvalternes holdninger til ulike aktiviteter i nasjonalparker – delt i tradisjonelt og moderne friluftsliv. 3. Ønskeligheten av og begrunnelsen for fysiske tilretteleggingstiltak i og omkring nasjonalparker.

Resultatene viser at forvaltningen i stor grad ser på nasjonalparkene som en positiv mulighet for norsk reiseliv, og de fleste respondentene har et ønske om å utvikle reiselivet i parkene. Det er imidlertid sterkt delte meninger om de er villige til å endre verneforskriftene ved å implementere reiseliv som en strategi i parkens lovverk. Dette forklares ved at mange forvaltere mener verneverdiene bør settes først, og at bruk ikke må gå på bekostning av vern. Respondentene mener at det er randsonene som har størst potensiale for næringsutvikling i form av turisme, dette for i størst mulig grad å kunne skjerme verneverdiene inne i parken.

Tradisjonelt friluftsliv ble rangert som respondentenes foretrukne form for aktivitet i nasjonalparkene. En av grunnene til dette kan være at man ikke er godt nok kjent med de skadene moderne friluftsliv kan forårsake. Motorisert ferdsel er den minst foretrukne aktivitetsformen.

Tilrettelegging i form av servicetiltak og som forvaltningsverktøy anses som positivt. Forvalterne oppgir at de ønsker å øke verdiskapning i bygdene og snu en negativ trend med fraflytting. I tillegg understreker respondentene at forvaltningen må være ansvarlige i prosessen med tilrettelegging, for å ha best mulig kontroll. Av mulige tilretteleggingstiltak ble skilting, naturinformasjonstavler og opparbeidede stier rangert som mest ønskelig. Tilrettelegging for rullestolbrukere og utarbeiding av fiskeplasser ble rangert lavt. Nederst rangerte respondentene søppelkasser som det minst ønskelige tilretteleggingstiltaket. Forvalterne oppgir at de ser nytten av en kanalisert ferdsel i nasjonalparkene, og flere stiller seg positive til en soneinndeling.

This thesis deals with Norwegian national park managers’ assessments of nature-based tourism development in Norwegian national parks. The data are generated in a research project’s (named PROTOUR) survey among employees in the Norwegian management sector, and consisted of 137 nature managers working in the municipalities, the county administrations, the department of environmental affairs (“fjellstyre / fjelloppsyn” and “Statens Naturoppsyn”), the County Governors, the Directorate for Nature Management and the Environmental Protection Agency. The study considered the following three research questions:

1. How management looks at tourism development in and around national parks

2. The managers' attitudes towards various activities in national parks - divided into traditional and modern outdoor activity

3. The desirability and justification for physical facilitation measures in and around national parks

The results show that the management largely look at the national parks as a positive opportunity for Norwegian tourism, and most respondents have a desire to develop tourism in the parks. However, the management is more reluctant to change protection regulations by implementing tourism development as a primary goal for the national parks. This is can be explained by the managers’ beliefs that conservation values should be given first priority, and that recreational use should not be at the expense of conservation. Respondents believe that the buffer zone areas possess the greatest potential for economic development in terms of tourism. This approach would also protect the conservation values within the parks’ borders.

Traditional outdoor recreation was ranked as respondents’ preferred form of activity within the national parks. One reason for this may be that they are not familiar with the environmental consequences of modern outdoor activities. Motorized traffic is deemed the least desirable among the activities.

Facilitation in terms of service measures and management tools are considered positive. Managers report that they want to increase value creation in rural communities and reverse a negative trend of depopulation. In addition, respondents emphasize that the management must participate in the process of facilitation, to control the outcome. Amongst the possible facilitation measures that were rated the most desirable were: signposting, informative and educational information boards, and manmade trails. Major interventions concerning wheelchair use and development of fishing grounds were given low priority. The respondents rated dustbins as the least desirable facilitation measure. Managers report that they see the benefits of channelling tourism visitation in national parks, and several managers are positive to implementing a zoning system.