Evalueringsverktøy for synshemmedes orientering og veifinning på eksisterende urbane åpne plasser

Abstract

Blant strategiene som Regjeringen presenterer i sin handlingsplan for et universelt utformet Norge innen 2025, er en utvikling av metoder og systemer for å måle dagens tilstand og utviklingen med universell utforming. Synshemmede er en av hensynsgruppene som får lite oppmerksomhet i planleggingen. Mentaliteten om at «så lenge det er kunstige ledelinjer har vi dekket behovene til synshemmede» er ikke et egnet utgangspunkt for å skape optimale uterom med tanke på orientering og veifi nning. En av de større utfordringene for en synshemmet er kryssing av store åpne plasser.

Denne oppgaven ønsker å undersøke om planleggingsverktøy som brukes ved opparbeiding av nye anlegg også kan brukes som evalueringsverktøy av eksisterende anlegg. Norsk Standard «Universell utforming av opparbeidete uterom» og veilederen «Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifi nning», utarbeidet av Statens Vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet, blir brukt som utgangspunkt for en sjekkliste. Jeg søker svar på om dette evalueringsverktøyet gir et realistisk bilde av den universelle utformingen av en plass, med tanke på orientering og veifi nning for synshemmede.

Et litteraturstudie ble gjennomført for å fi nne informasjon om føringer fra lovverk og hvordan synshemmede orienterer seg. Et evalueringsverktøy i form av en sjekkliste ble utformet ut i fra krav og anbefalinger fra standarden og veilederen, og ble benyttet i evalueringen av to eksempelområder i Drammen.

Ut i fra erfaringene fra evalueringene og litteraturstudiet kom det frem at evalueringsverktøyet fungerer best med utgangspunkt i både standarden og veilederen. Et evalueringsverktøy, som skal kunne brukes av planleggere med ulik kunnskap og erfaring innen universell utforming, bør være tydelig og overlate lite til brukeren av verktøyet å vurdere. Resultatene skal kunne brukes til å identifi sere viktige punkter for videre planlegging. For å oppnå en oversikt over alle hensynsgruppene bør representanter fra de ulike gruppene bidra i utformingen av evalueringsverktøyet, slik at en totalvurdering og «diagnose» av anlegget kan gjøres. Noe av det viktigste for synshemmedes orientering og veifi nning er tilgangen på informasjon og sammenhengende ledende elementer, som strekker seg lenger enn bare innenfor en anleggssone.

One of the actions presented by the Norwegian Government, through the plan of action called “Norge universelt utformet 2025”, is a development of methods and systems for measuring the current state and development of universal design. Visually impaired is one of the groups that receive little attention in planning. The mentality that “as long as there are artifi cial guide lines, the needs of visually impaired are covered” is not a suitable basis for creating optimal outdoor space in terms of orientation. One of the bigger challenges for the visually impaired is crossing large, open plazas. This thesis wants to investigate whether planning tools used for planning new city space also could be used as an evaluation tool of existing facilities. Two documents; Norwegian Standard “Universal design of developed outdoor areas” and “Architectural elements for orientation”, prepared by the Norwegian Public Roads Administration and the Norwegian Directorate for Construction Quality, are used to make a checklist. I seek answers to whether this evaluation tool provides a realistic picture of the universal design of a space, in terms of orientation for visually impaired. A search for relevant literature was conducted to fi nd information about statutory guidelines and how visually impaired people orient themselves. An evaluation tool, made as a checklist, was designed based on the requirements and recommendations from the two documents, and was used in the evaluation of two such areas in the city of Drammen. Based on lessons learned from both the case evaluations and the literature study revealed that the evaluation tool works best when based on both documents. An evaluation tool, to be be used by planners with different knowledge and experience on universal design, should be clear and leave little to the planner to assess. The results should be used to help identify important topics for further work. To obtain realistic results for all the consideration groups, the development of the formulation of the evaluation tool should be done with help from representatives from the various groups. This way an overall assessment and “diagnosis” of the area can be made. Among the most important for the visually impaired is the access to information and continuous conductive elements, which reach further than just within the border of a small area.