Explore "values-based leadership" from perspectives of scholars and practitioners : a systematic literature review in google scholar and amazon

Abstract

With many severe collapses in business world due to lack of moral values, such as cases of Enron, Tyco International, Adelphia, Peregrine Systems, WorldCom… the “values-based leadership” (VBL) has become one of the most important concepts to deal with such moral problems. However, due to the separation between scholars and practitioners in management/leadership subject, practitioners fail to receive enough solutions for their moral issues in business life, and scholars may lose contact with what is actually going on in the real business reality.

This thesis aims to explore the VBL subject from perspectives of both scholars and practitioners in terms of ontology, epistemology, methodology and key findings. This is illuminated by a systematic literature review with 40 qualified relevant scientific articles of scholars and 20 qualified relevant book summaries of practitioners.

Results on their ontology, epistemology, and methodology indicated that there is indeed the separation between them and the size of gap between them depends on which philosophical position scholars are in. The size of gap is huge when scholars are in internal realism (positivism), but the gap is reduced when they take the position of relativism (constructionism).

Results also showed the significant positive impact of VBL on employee outcomes and several other aspects. Many lessons which scholars and practitioners can learn from each other are also pointed out by assuming that they are open and try to appreciate the values of the other side. In addition, what may happen are also discussed if scholars and practitioners switch their philosophical positions with each other.

Last but not least, many challenges for scholars and practitioners on the road towards a better collaboration are also presented: very different philosophical approaches, automatic mindset, institutional barriers… Despite all that challenges, scholars and practitioners can and should collaborate with each other for better common benefits for both of them.

Ved flere skandaler og konkurser i næringslivet har det blitt pekt på mangel av moralske verdier som årsak, for eksempel Enron, Tyco International, Adelphia, Peregrine Systems, WorldCom. I lys av slike hendelser har verdibasert ledelse (VBL) grodd frem som et viktig begrep i håndteringen av moralske problemer, kanskje spesielt blant leder. Tidligere forskning antyder at det kan være avstand mellom forskere og praktikere innen ledelse og styring. På denne måten kan praktikere miste tilgangen til løsninger på moralske problemstillinger belyst av forskere, og forskere på sin sine kan overse problemer som er viktige for praktikere i næringslivet å rette fokus mot. Denne oppgaven tar sikte på å utforske VBL fra både forsker og praktiker perspektiv ut i fra deres ståsteder innen ontologi, epistemologi, metodiske tilnærming og hovedfunn innen begge tradisjonene. Dette blir belyst ved en systematisk litteraturgjennomgang av 40 vitenskapelige artikler og 20 sammendrag av bøker skrevet av praktikere. Ved å utforske praktikeres og akademikeres ontologi, epistemologi og metodikk, antyder resultatene av de utførte analysene at det faktisk er en forskjell mellom dem. Størst synes gapet å være når forskere står i indre realisme tradisjonen, videre synes forskjellene redusert når forskerne tar et mer konstruktivistisk perspektiv. Resultatene av litteraturgjennomgangene antyder også at det er signifikante positive sammenhenger mellom VBL og utfall for organisasjonen på feler nivåer. Denne oppgaven peker også på områder hvor forskere og praktikere kan lære av hverandre, blant annet ved å være åpne for hverandres perspektiver. Videre blir forskjellig resultater av at forskere og praktikere bytter sine filosofiske posisjoner diskutert. Sist men ikke minst, mange utfordringer for forskere og praktikere på veien mot et bedre samarbeid er også presentert: svært forskjellige filosofiske tilnærminger, automatiske tankesett, institusjonelle barrierer ... Til tross for det, forskere og praktikere kan og bør samarbeide med hverandre for bedre felles fordeler.