| dc.description.abstract | Stadig flere norske bønder velger å investere i AMS, da AMS har vist seg og være fordelaktig i norsk melkeproduksjon. Det er ikke lenger bare melkebruk med stor kvote og et høyt antall melkekyr (60-70 kyr) eller samdrifter som legger om driften til AMS. Det har også blitt mer vanlig at melkebruk med mindre kvoter og et lavere antall melkekyr (<30 kyr) kjøper AMS. Overgangen fra ikke-AMS til AMS kan være grunnet et ønske om å øke melkeproduksjonen i fremtiden eller rett å slett for å bli mindre bundet til melketider. Etter omlegging av driften fra ikke-AMS til AMS opplever mange at melkekvaliteten blir noe dårligere. Da spesielt at fire fettsyrer (FFS) i melk stiger. Denne oppgaven tar for seg forskjell på melkekvalitet med vekt på FFS i AMS og ikke-AMS, forskjell mellom store og små AMS besetninger i forhold til FFS tall og om det er forskjell på type AMS eller melketeknikk. Det ble brukt datamateriell fra tankmelkprøver og individprøver lånt fra TINE’s melkeprodusenter. Resultatene viser at det er en signifikant forskjell (P<0,0001) på FFS mellom AMS og ikke-AMS besetninger. FuturLineSAC viste en signifikant forbedring (P<0,05) i FFS nivå fra oppstart med AMS i perioden <6 måneder og senere. Mens MloneGEA hadde en påviselig høyere FFS verdi i perioden <6 måneder og senere. DeLaval og Lely viste ingen signifikant forskjell mellom periodene. Samspillseffekten mellom kvotestørrelse og AMS og dens effekt på FFS var signifikant (P<0,001), største effekten mellom AMS systemene DeLaval og Lely i LK-gruppen Der Lely hadde et påviselig høyere nivå av FFS i enn DeLaval. Det ble også påvist en positiv moderat korrelasjon mellom individ og tankmelkprøver. Denne oppgave viser at AMS har et høyere FFS innhold enn ikke-AMS og at størrelse på besetning og type AMS har innvirkning på FFS. An increasing number of Norwegian farmers choose to invest in the automatic milking systems (AMS), as this system has proved itself to be beneficial following the Norwegian farming system. The last few years more and more farms with smaller milking quotas and a smaller herd size (<30 cows) have converted to AMS systems as well as the larger farms (60-70 cows). Another trend has been cooperation between different farms to create larger farms going from conventional milking to AMS. The wish to increase milk production or to become less tied to the farm and the milking can be amongdriving factors for investment of AMS. After the reorganization of operations from conventional dairy operation to AMS, many feel the milk quality becomes poorer. Especially that the free fatty acids (FFA) increases. This thesis examines the difference in milk quality with emphasis on FFA in AMS and non-AMS, the difference between large and small AMS herds compared to FFA level and if there is a difference in the type of AMS or milking technique. The data was materials from bulk milk samples and individual samples borrowed from TINE’s dairy farms. The results show that there is a significant difference (P<0.0001) of FFA in AMS and non-AMS. FuturLineSAC showed a significant improvement (P <0.05) in the FFA level from the introduction period of AMS to the period <6 months later. While MloneGEA had a detectable higher FFA value in the period <6 months later. DeLaval and Lely showed no significant difference between the periods. Interaction effect between quota size and AMS and its effect on FFS was significant (P <0.001), the largest effect of the AMS systems were found in the LK group where Lely demonstrated a higher level of FFA than in DeLaval. It was also seen a positive moderate correlation between individual and bulk milk samples. This thesis shows that AMS has a higher FFA content than non-AMS and that the size of the herd and type of AMS-system affects FFA. | nb_NO |
