| dc.description.abstract | Predators are one of the key elements in shaping the behavior of prey species. Through
constructing a landscape of fear they make their prey modify their behavior regarding both
habitat and space use, but also activity patterns. Activity patterns may also be affected by a
number of other factors such as seasonality. The animal predators pose a threat to their prey
throughout the year while humans are bound by hunting seasons. During the day visibility is
high and it is a lot easier for the prey to spot predators at greater distances. This makes it
difficult and less attractive for predators to hunt in daylight. In the night time conditions are
the opposite, low visibility makes it easier for predators to sneak up on their prey. Moonlight
changes the night time conditions, giving higher visibility, and is expected to affect the
activity patterns of both predators and prey.
In this study I have investigated the circadian activity patterns of lynx (Lynx lynx), fox
(Vulpes vulpes), roe deer (Capreoulus capreolus), and humans (Homo sapiens) using
automatic camera traps. I tested the effects of season, moonlight, habitat, and vicinity of roads
on the activity patterns and compared activity patterns of the different animals to see if prey
avoid predators in time. In contradiction to what I expected, roe deer - the prey - increased
activity levels most in moonlit nights. This might be indicative of a benefit due to moonlight
making it easier for the roe deer to detect the predators rather than improving the hunting
success of lynx. Still, although they responded less than roe deer, the lynx and fox were also
most active in nights with moonlight in compliance with my predictions. The roe deer
displayed a crepuscular activity pattern throughout the year with a higher daytime activity
level than I expected. The lynx proved to be crepuscular while the fox was nocturnal. Humans
were as predicted diurnal. Given these patterns there was some indication that the roe deer
avoided both its animal predators by maintaining a relatively high activity level also during
the day. It might also be that the lynx attempts to synchronize its activity with that of the roe
deer. The fox seemed to avoid its predator, the lynx, by being active during parts of the night
when the lynx was less active. The roe deer was more active during summer than during
winter while for lynx and fox the results were the opposite. Fox was the only species which
seemed to prefer camera trap locations that were close to roads, indicating that it benefits
from travelling and searching for food along them. In this study I have by the use of automatic camera traps documented the circadian activity
patterns of lynx, roe deer, fox, and humans. I have evaluated the effects environmental factors
such as season and moonlight have on the activity patterns of the studied species. In addition I
have also documented adaptations in activity patterns in prey and predators. To my
knowledge this study is the first of its kind to document the circadian activity patterns of the
studied species in a northern boreal ecosystem. It is also unique by its size and duration and I
believe that it will be a good contribution to science and an inspiration for researchers
worldwide.
Predatorer er nøkkelarter i økosystemer og påvirker aktivitetsmønstre hos sine byttedyr. De
skaper et «fryktens landskap» som tvinger byttedyrene til å endre både habitat og
områdebruk, men også aktivitetsmønstre. Aktivitetsmønstre påvirkes også av en rekke andre
faktorer som for eksempel sesong. Dyrepredatorene utgjør en trussel for byttedyr hele året,
mens mennesker er begrenset av jaktsesong. Midt på dagen er det god sikt og mye enklere for
byttedyr å få øye på predatorer på lengre avstand. Dette gjør det mindre attraktivt for
predatorene å jakte i dagslys. Om natta er forholdene motsatt. Kort sikt gjør det lettere for
predatorene å snike seg innpå byttet sitt. Månelys endrer forutsetningene for jakt på natta og
de bedrede lysforholdene forventes å påvirke både predatorer og byttedyr.
I dette studiet har jeg undersøkt døgnaktiviteten til gaupe (Lynx lynx), rev (Vulpes vulpes),
rådyr (Capreolus capreolus) og mennesker (Homo sapiens) ved bruk av viltkamera. Jeg har
også testet effektene av sesong, månelys, habitat og nærhet til vei og sammenlignet
aktivitetsmønstrene til de ulike artene for å se om byttedyr unngår de mest aktive periodene til
sine predatorer. I motsetning til hva jeg ventet viste rådyret størst respons på månelys. Dette
indikerer at rådyret kan ha fordel av månelys siden det da er enklere for rådyret å se
predatorene enn omvendt. Selv om predatorene ikke viste like kraftig respons på månelys som
rådyret, så var både gaupe og rev mer aktive i månelyse netter i samsvar med mine
prediksjoner. Rådyret var skumringsaktivt gjennom hele året og hadde et høyere aktivitetsnivå
på dagtid enn forventet. Gaupa var også skumringsaktiv, reven nattaktiv og mennesker var
som forventet dagaktive. Disse aktivitetsmønstrene antyder at rådyret til en viss grad unngår
begge sine dyrepredatorer ved å opprettholde et relativt høyt aktivitetsnivå på dagtid. Det kan
også virke som om gaupa prøver å synkronisere sine aktivitetstopper med rådyrets. Reven
synes å unngå predasjon fra gaupa ved å være mest aktiv på den tiden på natta da gaupa er
minst aktiv. Rådyret var mer aktivt om sommeren enn om vinteren, mens for gaupe og rev var
resultatene motsatt. Reven ble mest hyppig fotografert av de kamerafellene som stod nærmest
vei. Dette kan indikere at den drar fordel av å forflytte seg langs veier og lete etter mat langs
dem.
I dette arbeidet har jeg dokumentert døgnaktiviteten til gaupe, rev, rådyr og mennesker ved
bruk av viltkamera. Jeg har vurdert betydningen miljøfaktorer som sesong og månelys har på
aktiviteten til artene. Resultatene viser tilpasninger i aktivitetsmønstre hos både predatorer og byttedyr. Så vidt meg bekjent er dette studiet det første som dokumenterer døgnaktiviteten til
disse artene i et borealt økosystem ved bruk av viltkamera. Det er også unikt på grunn av dets
størrelse, omfang og varighet, og studiet vil bidra med viktig kunnskap og fungere som en
inspirasjon for forskere verden over. | nb_NO |
