• English
    • norsk
  • English 
    • English
    • norsk
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (MINA)
  • Master's theses (INA)
  • View Item
  •   Home
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (MINA)
  • Master's theses (INA)
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Investigating circadian activity patterns and predator-prey interactions in lynx, fox, roe deer, and humans in southern Norway using automatic camera traps.

Rognes, Are Endal
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Masteroppgave Are Endal Rognes 2014.pdf (2.181Mb)
Permanent link
http://hdl.handle.net/11250/219842
Issue date
2014-09-16
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master's theses (INA) [593]
Abstract
Predators are one of the key elements in shaping the behavior of prey species. Through

constructing a landscape of fear they make their prey modify their behavior regarding both

habitat and space use, but also activity patterns. Activity patterns may also be affected by a

number of other factors such as seasonality. The animal predators pose a threat to their prey

throughout the year while humans are bound by hunting seasons. During the day visibility is

high and it is a lot easier for the prey to spot predators at greater distances. This makes it

difficult and less attractive for predators to hunt in daylight. In the night time conditions are

the opposite, low visibility makes it easier for predators to sneak up on their prey. Moonlight

changes the night time conditions, giving higher visibility, and is expected to affect the

activity patterns of both predators and prey.

In this study I have investigated the circadian activity patterns of lynx (Lynx lynx), fox

(Vulpes vulpes), roe deer (Capreoulus capreolus), and humans (Homo sapiens) using

automatic camera traps. I tested the effects of season, moonlight, habitat, and vicinity of roads

on the activity patterns and compared activity patterns of the different animals to see if prey

avoid predators in time. In contradiction to what I expected, roe deer - the prey - increased

activity levels most in moonlit nights. This might be indicative of a benefit due to moonlight

making it easier for the roe deer to detect the predators rather than improving the hunting

success of lynx. Still, although they responded less than roe deer, the lynx and fox were also

most active in nights with moonlight in compliance with my predictions. The roe deer

displayed a crepuscular activity pattern throughout the year with a higher daytime activity

level than I expected. The lynx proved to be crepuscular while the fox was nocturnal. Humans

were as predicted diurnal. Given these patterns there was some indication that the roe deer

avoided both its animal predators by maintaining a relatively high activity level also during

the day. It might also be that the lynx attempts to synchronize its activity with that of the roe

deer. The fox seemed to avoid its predator, the lynx, by being active during parts of the night

when the lynx was less active. The roe deer was more active during summer than during

winter while for lynx and fox the results were the opposite. Fox was the only species which

seemed to prefer camera trap locations that were close to roads, indicating that it benefits

from travelling and searching for food along them. In this study I have by the use of automatic camera traps documented the circadian activity

patterns of lynx, roe deer, fox, and humans. I have evaluated the effects environmental factors

such as season and moonlight have on the activity patterns of the studied species. In addition I

have also documented adaptations in activity patterns in prey and predators. To my

knowledge this study is the first of its kind to document the circadian activity patterns of the

studied species in a northern boreal ecosystem. It is also unique by its size and duration and I

believe that it will be a good contribution to science and an inspiration for researchers

worldwide.

Predatorer er nøkkelarter i økosystemer og påvirker aktivitetsmønstre hos sine byttedyr. De

skaper et «fryktens landskap» som tvinger byttedyrene til å endre både habitat og

områdebruk, men også aktivitetsmønstre. Aktivitetsmønstre påvirkes også av en rekke andre

faktorer som for eksempel sesong. Dyrepredatorene utgjør en trussel for byttedyr hele året,

mens mennesker er begrenset av jaktsesong. Midt på dagen er det god sikt og mye enklere for

byttedyr å få øye på predatorer på lengre avstand. Dette gjør det mindre attraktivt for

predatorene å jakte i dagslys. Om natta er forholdene motsatt. Kort sikt gjør det lettere for

predatorene å snike seg innpå byttet sitt. Månelys endrer forutsetningene for jakt på natta og

de bedrede lysforholdene forventes å påvirke både predatorer og byttedyr.

I dette studiet har jeg undersøkt døgnaktiviteten til gaupe (Lynx lynx), rev (Vulpes vulpes),

rådyr (Capreolus capreolus) og mennesker (Homo sapiens) ved bruk av viltkamera. Jeg har

også testet effektene av sesong, månelys, habitat og nærhet til vei og sammenlignet

aktivitetsmønstrene til de ulike artene for å se om byttedyr unngår de mest aktive periodene til

sine predatorer. I motsetning til hva jeg ventet viste rådyret størst respons på månelys. Dette

indikerer at rådyret kan ha fordel av månelys siden det da er enklere for rådyret å se

predatorene enn omvendt. Selv om predatorene ikke viste like kraftig respons på månelys som

rådyret, så var både gaupe og rev mer aktive i månelyse netter i samsvar med mine

prediksjoner. Rådyret var skumringsaktivt gjennom hele året og hadde et høyere aktivitetsnivå

på dagtid enn forventet. Gaupa var også skumringsaktiv, reven nattaktiv og mennesker var

som forventet dagaktive. Disse aktivitetsmønstrene antyder at rådyret til en viss grad unngår

begge sine dyrepredatorer ved å opprettholde et relativt høyt aktivitetsnivå på dagtid. Det kan

også virke som om gaupa prøver å synkronisere sine aktivitetstopper med rådyrets. Reven

synes å unngå predasjon fra gaupa ved å være mest aktiv på den tiden på natta da gaupa er

minst aktiv. Rådyret var mer aktivt om sommeren enn om vinteren, mens for gaupe og rev var

resultatene motsatt. Reven ble mest hyppig fotografert av de kamerafellene som stod nærmest

vei. Dette kan indikere at den drar fordel av å forflytte seg langs veier og lete etter mat langs

dem.

I dette arbeidet har jeg dokumentert døgnaktiviteten til gaupe, rev, rådyr og mennesker ved

bruk av viltkamera. Jeg har vurdert betydningen miljøfaktorer som sesong og månelys har på

aktiviteten til artene. Resultatene viser tilpasninger i aktivitetsmønstre hos både predatorer og byttedyr. Så vidt meg bekjent er dette studiet det første som dokumenterer døgnaktiviteten til

disse artene i et borealt økosystem ved bruk av viltkamera. Det er også unikt på grunn av dets

størrelse, omfang og varighet, og studiet vil bidra med viktig kunnskap og fungere som en

inspirasjon for forskere verden over.
Publisher
Norwegian University of Life Sciences, Ås

Contact Us

Privacy policy
Powered by DSpace software

Service from Unit
 

 

Browse this CollectionIssue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsBrowse ArchiveCommunities & CollectionsIssue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us

Privacy policy
Powered by DSpace software

Service from Unit