Kartlegging og vurdering av byggherrens bestillerkompetanse

Abstract

Tema for denne oppgaven er byggherrens bestillerkompetanse. Bestillerkompetanse kan defineres som den kompetansen som kreves for å legge til rette for, skaffe og følge opp de ressursene som er nødvendige for å gjennomføre et byggeprosjekt.

Et økt fokus på en avtakende produktivitet og store forbedringspotensialer i byggenæringen, har blant annet satt lys på en manglende bestillerkompetanse i byggherrerollen. Oppgaven har tatt mål i å kartlegge bestillerkompetansen hos private boligbyggherrer, og belyse suksessfaktorer for god bestilling og prosjektgjennomføring. Det er også lagt vekt på å kartlegge innhold i byggherrenes kvalitetssystem, og informantenes bruksvaner av systemet, for å kunne drøfte hvordan kvalitetssystemet kan bidra til å heve kompetansenivået. Oppgaven er løst ved bruk av kvalitativ metode i form av dybdeintervjuer med 11 byggherrer i Oslo, Bergen og Trondheim. Intervjuene tok utgangspunkt i et av byggherrens tidligere gjennomførte boligprosjekt, med fokus på anskaffelsesprosessen. De deltakende byggherrene har vist stor interesse og engasjement rundt tema, både under og i etterkant av intervjuet.

Intervjubesvarelsene gir uttrykk for at de private boligbyggerne har relativt høy bestillerkompetanse, der et stort flertall av byggherrene viste til gode bestillinger, gjennomføringer og resultater. Evne til å definere og formidle mål og rammer for bygget gjennom kontrakten, samt tett oppfølging i byggeprosessen, fremgår som svært viktig for en god bestilling og et bra resultat. Et godt samspill og god kommunikasjon mellom byggherre, de utførende og prosjekterende, virker også å være utslagsgivende. Grunnforhold og tettliggende bebyggelse fremgår som de mest uforutsigbare faktorene, som dessverre ofte fører til problemer, kostnadsoverskridelser og forsinkelser i prosjektgjennomføringen. Gode undersøkelser og vurderinger av grunnforholdene er derfor svært essensielt for en vellykket prosjektgjennomføring.

De intervjuede byggherrene viste til et varierende innhold i kvalitetssystemene sine. Ut ifra de resultatene som foreligger, virker det ikke som det er en direkte sammenheng mellom faktorene i et kvalitetssystem og god prosjektgjennomføring. Det er å anta at den gode prosjektgjennomføringen like godt kan skyldes informantenes lange erfaring, som bruk av kvalitetssystemet. Mangel på rutiner knyttet til opplæring av nyansatte, prosessevalueringer, erfaringsoverføring og revidering av kvalitetssystemene kan tyde på at kvalitetssystemene er statiske, og at det er rom for forbedring. Ved å foreta en fornying av kvalitetssystemet, og implementere de overnevnte faktorene, er det grunn til å tro at kvalitetsnivået kan jevnes ut, slik at alle i byggherreorganisasjonen kan levere lik kvalitet, uavhengig av erfaring. Et mer dynamisk kvalitetssystem vil trolig heve kompetansenivået opp på et ytterligere og mer stabilt nivå, da samtlige erfaringer blir delt på tvers i organisasjonen, og systemet tilpasses de eksterne endringer som kommer med tiden.